Og jeg har vært kjempeflink til å skrive og lage refreng. Jah - så flink at låta rett og slett er BLITT refrenget. Den har aldri fått noe vers en gang. Resultatet har vært at jeg har hatt et par setninger som jeg har gjentatt til det uendelige. Flotte setninger har det vært også - kjære vene, men de har jo ikke hatt noe historie verken foran eller bak.. de har vært et fengende refreng.
Nå er det fantastiske skjedd, at nå er det OMVENDT! Jeg har et nydelig melodisk vers - og jeg kan synge det verset herifra til månen og tilbake igjen. Men hvor blir det perfekte refrenget av? Det som skal synges mange mange ganger i løpet av låta - det som folk skal kjenne seg igjen i, og få lyst til å synge med på?
Refrenget er jo essensen av ei vise - det aller viktigste i innholdet ligger der. Refrenget binder fortid og framtid sammen, sånn billedlig sett. Og refrenget skal pirre ørene akkurat så mye at de som hører på skal ha lyst til å høre det en gang til - etter neste vers.
Jeg prøvde meg på å begynne å kalle det Gnerfer her en dag - som om det hjalp å tenke på det baklengs.. Det fungerte særs dårlig.
Jeg spurte til og med et tre om råd. Men det hadde mer enn nok med å være føyelig og svaie i stiv kuling akkurat den dagen, så det var ikke noe svar å få der heller.
Tidligere var jeg helt sikker på at jeg var inne på noe.. men så lot jeg det ligge litt, tok det opp igjen og oppdaget til min gru at det var blitt til "My Bonnie" - med det resultat at jeg fikk den sangen helt på hjernen og ikke nynnet på noe annet i nesten 3 dager.
Til helgen mens folk er på julebord og juleshow og julemiddager og juleverksteder og førjulsfylla og advents-akevitt-smake-prøver og og og... så skal jeg sitte på lang-date med et elektrisk piano, headsett og et par pils, og så skal jeg lytte og føle meg fram til et vakkert refreng, som kan bære en vakker historie..
Mens jeg har sitti her og skrevet om det, så kjenner jeg at det er veldig godt å måtte jobbe litt for å lage noe som har kommet svært lettvint til meg tidligere..
- jeg tenker at det kommer til å bli et knakande fint refreng jeg - rett og slett..
