For åpen scene

Det er venners- venners fest og et lokale er stappfullt av folk. Noen er bestiser, noen kjenner hverandre så vidt, noen vet knapt hvem noen er, men kjenner folk av navn og utseende, andre har vært naboer, noen er i familie. Men alle er i en eller annen kombinasjon blitt invitert til denne venners- venners  festen..  Det er vel rundt 200 gjester til sammen.

Det er åpen scene her, denne kvelden – noe alle gleder seg over.  Det er satt opp lyskastere og PA-anlegg, lysbildefremviser, og storskjerm. Sånn at ALLE kan bidra med det de har lyst til.

De får mat å spise, og det er fri bar.  Rundt i lokalet grupperer folk seg ganske snart i forhold til hvem de har lyst til å være i nærheten av. Noen sitter i et hjørne og spiller kort. Noen spiller Ludo.

Så kommer første gjest opp på scenen. Vedkommende leser et dikt.  De fleste klapper. Nestemann viser fram et maleri.. applaus.. Noen spiller en låt… folk klapper.  Noen har en vits de må fortelle, andre har med seg fotografier.. Alt blir vist fram på scenen, og de som er interessert følger med, og de som ikke er fullt så interessert lar det være..  Det kommer et foredrag om noe sunn mat, ei dame leser faktisk opp en kakeoppskrift, også kommer det en fyr opp som iltert griper mikrofonen og sier;  «Hvis et eneste menneske til nå tilbyr meg en øl, så drar jeg HJEM, jeg KJØRER i kveld.»

Kvelden fortsetter med forskjellige bidrag oppe på scenen. Noen er kjempebra,  noen er ganske ok, og andre er vel så som så.  Så dukker det opp et menneske til ved mikrofonen: «Jeg  syns rett og slett det er ussel oppførsel, og du VET hvem du ER, ja…» 

Alle kikker litt rart på hverandre. Hvordan skal de ta imot dette? Er det en framføring av noe slag? Moderne kunst, kanskje?  Eller har man akkurat blitt dratt inn i en privat sfære man egentlig ikke hører hjemme i?

Det blir litt prat i krokene etter den fremføringen.  Alle er jo blitt litt nysgjerrige også.. Etter hvert koker det bort i nye bidrag fra scenen.

«Vi er blitt kjærester!»  Et nyforelsket par står og blusser foran mikrofonen. Folk plystrer og klapper!!

Flere dikt, flere kloke ord, flere malerier, flere kåserier, flere matoppskrifter. Det er noe for enhver smak ...

Et menneske griper mikrofonen, puster dypt og sier med skjelven stemme: «Jeg syns ikke dere klapper like mye for meg som for alle andre. Gjør dere forskjell på folk her, eller?»

Igjen står alle gjestene og vet ikke helt hvordan de skal ta det imot.

Sånn går kvelden ...  Det er en salig blanding av folk oppe på scenen. Noen forteller at de skal hjem nå, fordi det er så kjedelig her..  , Det er ikke så mange av dem som virkelig GÅR hjem, da, de står litt ute i garderoben også ombestemmer de seg og går inn igjen ...

«Kan dere som spiller LUDO være så snill å gå inn i et eget rom og gjøre det?  Og slutt å spørre meg om jeg vil være med!!»

Gråtende jente på scenen: «Vi er ikke kjærester lenger allikevel.»

For noen av gjestene er det rett og slett blitt for mye av det gode, og de har faktisk dratt. Uten et ord til noen, har de bare sneket på seg jakke og listet seg stille ut bakdøra.

Kanskje er det fordi det ble en slåsskamp borti en krok etter at «DU VET HVEM DU ER», skjønte hvem han/hun var? Eller noen andre i lokalet trodde at det var en-eller-annen, og tok affære.  Kanskje det er fordi en diktoppleser satt i en annen krok og gråt fordi h*n har dårlig samvittighet fordi h*n var dum nok til å spørre en fremmed om å spille Ludo. Og at det helt sikkert er derfor at ingen liker diktene som blir lest opp heller ...

Eller er det basketaket i garderoben som er utløseren???  Det som oppstår fordi vedkommende som ikke drikker står og drar i et menneske som har erklært i mikrofonen at h*n skal hjem,  i vill overtalelse om at h*n må bli??  Samtidig kommer det en kjæreste som misforstår hele greia og heller et glass vann over dem begge.

Sakte, men sikkert brer uro seg over lokalet, og den eneste som ikke lar seg påvirke er en rimelig påseila visesanger som har tatt scenen og synger lange skillingsviser. Mest til seg selv, egentlig.

Fri fantasi, eller beskrivelse av en helt vanlig uke på Facebook?

Det du sender ut får du tilbake - eller??

Det er vel ingen tvil her i verden om at jeg har en litt i overkant livlig fantasi.. Og det jeg syns er så ekstremt festlig, er at jeg ser ting som en tegnefilm oppe i hodet når det først skjer noe der oppe..

I dag f.eks, satt jeg og grunnet litt på karma og verdensfred og Buddhisme og.. jah.. Prøvde å se for meg hvor fredelig det ville vært hvis vi alle kunne møte hverandre med den vissheten om at alt er synkrone handlinger og det er en mening med alt, og man skal lære noe av alt som skjer.

Plutselig snurrer den en film oppi topplokket:

Nede på Meny Wilbergjordet har en bil rygget inn i en annen bil. Begge bilene er fulle av familier på vei til hytta og dertil like mye mengder med mat. To menn går ut av hver sin bil. Smiler bredt til hverandre og håndhilser. De ser på skadene, som heldigvis ikke er så mye, og begge finner fram skademelding fra hver sin bil. 

"Ja, dette var jo MIN skyld da - jeg var uoppmerksom og så meg ikke skikkelig for. Dessuten har jeg handlet mer mat enn det jeg egentlig behøver,enda kona mi prøvde å bremse litt, så det er vel et tegn på at jeg ikke skal fråtse, ei heller være for grådig. Jeg skal rett og slett gi bort det meste til noen som behøver det mer enn oss, også skal jeg betale for skaden på bilen din - selvfølgelig."

"Nei nei nei - dette er jo MIN skyld. Du forstår, jeg sa til kona her før i dag at hun ikke fikk kjøre til Hytta fordi hun er så uoppmerksom i trafikken. Så dette er min påminnelse om å være mindre forutinntatt på andres vegne."

(I bilene sitter det to koner og vinker til hverandre. Nesten litt fornøyde for at det egentlig er DERES feil)

Begge mannfolka er bestemte på sitt, og de fortsetter å argumentere for hvorfor de skal betale den andres skader. Inni bilen begynner kilovis med grillkjøtt å smelte, isen er blitt flytende for lengst og ungene begynner å bli sultne.

Etter halvannen time med smil og klapping på hverandres skulder og nesten en klem der, begynner stemninga å bli litt amper. " Det ER min skyld - jeg må rydde opp i MIN karma" 

"Jammen, du sa jo selv før i dag at det å være forutinntatt er værre enn å være grådig - så det er MIN skyld dette - og MIN karma."

- "Jammen, kan jeg ikke bare få betale den dumme bulken på skjermen din da ?"

-"Nei - jeg skal betale for den OG for det knuste blinklyset ditt!!"

Konene vinker ikke lenger til hverandre. De har mer enn nok med å stagge kranglete og varme unger, og redde sengetøyet fra is og smeltevann fra kjøttvarer...

Det går så langt at mannfolka der ute nesten går i synet på hverandre fordi de begge vil ta på seg skylda. Krangelen blir mer og mer detaljert - og de involverer koner og svigermødre og kolleger, og står der på utsiden av butikken og brøler ut alle syndene de noengang har begått for å prøve å overgå hverandre i dårlig karma, for å få være den som betaler for skadene..

Flere kunder samler seg - noen på den grådige sin side, og noen på den forutinntatte sin side..

Tilslutt braser de alle sammen i et virvar av armer og bein og vanvittige skjellsord.Slagene og sparkene hagler, og det går en tann eller sju samt et par neserygger i basketaket.

ENDELIG kommer det en politibil. Etter å ha fått til en viss orden i kaoset, blir versjonene fortalt.

Politifolkene forlanger at de skal betale for hver sin EGEN skade, og la den andre få kjøre uten mer tull..

Den "grådige" mannen, har ikke lenger en masse mat i bilen. Det eneste som har overlevd er et par pakker med pølser, noen knekkebrød og litt vissen salat, samt noen poser med supper.  Bagasjerommet lukter matavfall og de må innom en bensinstasjon på veien for å vaske bilen både inni og utenpå.

Den"forutinntatte" har brukket nese og får ikke lov av politiet å kjøre videre selv. -"Kona di får frakte dere trygt frem, etter at du har vært en tur på legevakta".

Så drar familiene på hver sin hytte... To menn sitter og furter i hver sin bil mens det er skjønt enige om at "Det du sender ut, er det du får tilbake", bare er noe VÅS fra ende til annen...

Og det er det jo kanskje??? Eller???  :)