lørdag 30. november 2013






Til slutt

Et åpent gap av sinne
hvor årevis med oppsparte, sorte følelser
er blitt eltet og most sammen av magesaft og frykt,
og blitt til en tsunami av drepende lava. 

Jeg var et elsket offer. 
Kanskje jeg til og med ba om det.
Til slutt var det bare et lite stikk som skulle til
før alt eksploderte i trynet mitt.
Og jeg hadde ventet så lenge på dette, at jeg stakk litt ekstra - med vilje.

Det kom ord og lange setninger spekket med hat, 
og det som skremte meg mest var at det kunne vært mine egne
- den andre veien ...
Helt uten en lyd skylte det en kjempebølge
av primalbrøl mot hodet mitt,
presset seg vei inn i ørene mine,
inn i hjernen min, men kom aldri så langt som inn i hjertet eller sjela.

Et øyeblikk så jeg på med iskald fascinasjon.

Så ble jeg usigelig trist ... 
For hvem kan vel noen gang klare å elske når man har så mye sinne i hjertet.

En vulkan av sint ensomhet
i fullt utbrudd.
Den har spydd på folk før
og vil gjøre det igjen ...
og igjen ...
og igjen ...