Ensomheten er min himmel
mitt helvete
mitt alt
Jeg kan ikke dele den smerten jeg kjenner
November har reist seg og talt.
Men går du forbi
og ser lys i et vindu
Og en skygge av det du kjente før
Så send meg en tanke og kjærlige minner
eller kom inn og bank på min dør.
Jeg vil høre det banke
der jeg dvaler i skumring
Og jeg vil smile med sløret blikk
Jeg finnes jo der inne
som barn, som ungdom
et menneske en kvinne
Og jeg hørte deg banke før du gikk
søndag 12. september 2010
onsdag 8. september 2010
Tradisjonen tro..
" Å ligge på rygg i en blomstereng. Omgitt av blåklokker, prestekrager, smørblomster og forglemmegei. Å bare ligge der og se på skyene som driver forbi. En blir til en hest, en blir til en krokodille før den sakte endrer form og blir til gamle tante Karin fra hundre år tilbake.
Man er passe varm, passe mett passe trøtt. Skal jeg fortelle dere en sannhet? Det var ALDRI sånn, og det blir sansynligvis aldri sånn heller!
Men det er slik vi husker det. Og slik vi forteller om det. Og alle nikker og smiler gjenkjennende. Nei, vet dere hva? Det klødde over hele kroppen, jeg greide aldri å finne noe fasong på noe sky - for øynene ble fulle av tårer pga det skarpe lyset. Og som om ikke DET var nok - så var det ei bie som på død og liv skulle meske seg med en blomst som vokste rett ved siden av hodet mitt. Det endte rett og slett med at jeg reiste meg i vill fart og stormet ut av denne såkalte idyllen mens jeg hylte som en gris. Jaggu sa jeg sommerminne, jah!"
Tre par øyne ser skrått på meg under løftede øyebryn. Jeg tar en slurk kaffe og slurper kraftig for å understreke ironien i det hele. Jentene har vært ute til lunch sammen, og vi har vært igjennom standardrunden med unger, sykdom, Ikea, Stresset arbeidssituasjon og uforstående menn som ikke lenger er romantiske med mindre de er hovne mellom beina.
Jeg fikk et akutt behov for å snakke om noe helt annet - derfor den voldsomme monologen med dertil tilhørende slurpelyd.
Det var helt stille rundt bordet i nesten ett minutt, til Stine trakk på skuldrene og sa: "Nei, hva sier du, skulle vi gå ut og ta en røyk???"
Selvfølgelig sa jeg ja til det. Det var også en del av tradisjonen. I det vi reiser oss merker jeg hvordan de to andre endelig puster ut, og roen senker seg atter over bordet.
"MÅ du???" spurte Stine meg når vi hadde fått rigga oss til på utsiden med røyk og pledd og det som må til for å fa tatt seg en røyk på cafè i januar...
Jeg bare nikker til svar..
Man er passe varm, passe mett passe trøtt. Skal jeg fortelle dere en sannhet? Det var ALDRI sånn, og det blir sansynligvis aldri sånn heller!
Men det er slik vi husker det. Og slik vi forteller om det. Og alle nikker og smiler gjenkjennende. Nei, vet dere hva? Det klødde over hele kroppen, jeg greide aldri å finne noe fasong på noe sky - for øynene ble fulle av tårer pga det skarpe lyset. Og som om ikke DET var nok - så var det ei bie som på død og liv skulle meske seg med en blomst som vokste rett ved siden av hodet mitt. Det endte rett og slett med at jeg reiste meg i vill fart og stormet ut av denne såkalte idyllen mens jeg hylte som en gris. Jaggu sa jeg sommerminne, jah!"
Tre par øyne ser skrått på meg under løftede øyebryn. Jeg tar en slurk kaffe og slurper kraftig for å understreke ironien i det hele. Jentene har vært ute til lunch sammen, og vi har vært igjennom standardrunden med unger, sykdom, Ikea, Stresset arbeidssituasjon og uforstående menn som ikke lenger er romantiske med mindre de er hovne mellom beina.
Jeg fikk et akutt behov for å snakke om noe helt annet - derfor den voldsomme monologen med dertil tilhørende slurpelyd.
Det var helt stille rundt bordet i nesten ett minutt, til Stine trakk på skuldrene og sa: "Nei, hva sier du, skulle vi gå ut og ta en røyk???"
Selvfølgelig sa jeg ja til det. Det var også en del av tradisjonen. I det vi reiser oss merker jeg hvordan de to andre endelig puster ut, og roen senker seg atter over bordet.
"MÅ du???" spurte Stine meg når vi hadde fått rigga oss til på utsiden med røyk og pledd og det som må til for å fa tatt seg en røyk på cafè i januar...
Jeg bare nikker til svar..
Blomsterprinsessen
Det var en gang for lenge lenge siden, ved byen Horten , at en konge bodde alene med sin datter Benedikte. Dronningen døde under fødselen, så Kongen og prinsesse Benedikte hadde bare hverandre i mange år.
Når Prinsessen fylte 15 år greide hun å overtale sin far til å ta seg en ny kone, for hun syns det var vondt å se at han skulle bli gammel alene.
Det gjorde han, men den nye dronningen var like utspekulert som hun var vakker, og hun ble hver dag minnet på at hun ikke var kongens største kjærlighet i livet når hun så prinsessen som var en tro kopi av sin døde mor.
Dermed la hun en plan for hvordan hun skulle kvitte seg med prinsessen uten å drepe henne..
Den nye dronningen greide å overtale sin make om at det var på tide at prinsesse Benedikte skulle reise ut og styre sitt eget kongerike, når hun ble seksten år.
Og hun ordnet det også slik at Kongen gav prinsessen en bit av sitt eget land som hun skulle disponere.
Det kongen IKKE visste, var at dette landet var helt øde og at det eneste som vokste der var grantrær. (På den tiden eide konger så store landområder at han ikke helt greide å holde styr på hva som var hva, så han valgte å stole på sin nye kone.)
Dronningen lot bygge en enkel trone midt inne i skogen, og dit ut fraktet hun prinsessen, slapp henne av, og forlot henne.
Til Kongen sa hun at det ble bygd et flott slott der, med mange tjenere og at hans datter nå levde slik som en ekte kongsdatter burde. Og Kongen slo seg til ro med det.
En gang i uken lot dronningen som om hun reiste på besøk til prinsessen og kom hjem igjen med flotte gaver og varme hilsener til Kongen.
I virkeligheten satt prinsessen der ute i skogen helt alene, og det eneste dronningen gjorde var å sett dit en kurv med mat en gang i uken.
Den stakkars prinsesse Benedikte gråt seg i søvn hver kveld, mens hun tryglet og ba gode makter om styrke og hjelp til å holde ut.
Den syvende natten hadde hun en slik merkelig drøm. Hun drømte at hun var omgitt av nydelige rosa blomster og at de trøstet henne og holdt henne med selskap.
Den neste morgenen var hun merkelig lykkelig når hun våknet, og når hun trådde ned fra tronen sin for å strekke litt på beina, kunne hun se at noen små grønne spirer vokste rundt stolen hennes.
Hun undret seg over dette, for de hadde ikke vært der kvelden før.
I løpet av bare noen dager hadde spirene blitt til vakre grønne planter, og prinsessen kunne se flere knopper. Etter enda syv dager, eksploderte knoppene og ble til nøyaktig de samme rosa blomstene som hun hadde sett i drømmen.
Hun stelte dem og snakket med dem. Passet på at de fikk både lys og vann. Og blomstene lyttet til historiene og sangene hennes. De ble hennes aller beste venner.
Dronningen på sin side fortsatte å sette ut mat en gang i uken, og fortalte fremdeles kongen historier om hvor fint og flott alt var med hans datter. Han slo seg til ro med det, men samtidig begynte han å snakke om at han også gjerne ville besøke henne. Dronningen benyttet seg av all sin skjønnhet og kvinnelist for å holde ham fra det, og hun lykkes…en god stund.
Så en dag, mens prinsesse Benedikte satt hos de kjære blomstene sine og sang en vise om lengsel etter faren, kom det en jeger forbi. Han hørte den vakre sangen og gikk nærmere for å se hvem det var. Der midt inne i skogen satt det en vakker jente på en trone omgitt av nydelige rosa blomster og sang. Han forstod raskt at hun måtte være en prinsesse for hun bar en krone på hodet, og i hånden holdt hun et septer av en blomst.
Han nærmet seg forsiktig for ikke å skremme henne, og plystret en tone som for å si hei.
Hun kikket forskrekket på ham og så ut som om hun hadde tenkt til å flykte inn i skogen.
Men blomstene hvisket henne at han ikke var farlig så hun ble sittende stille.
Han spurte selvfølgelig hva hun gjorde der dypt inne i skogen, og hun fortalte ham hele historien. De snakket sammen en stund, og jegeren tilbød seg å hjelpe henne tilbake til farens slott. Men prinsessen var blitt så knyttet til blomstene sine at hun ikke greide å reise fra dem med en gang. Han bad henne om å tenke på saken og lovet at han skulle komme tilbake en annen dag.
I flere dager kom jegeren på besøk til prinsessen og etter en stund var de begge dypt forelsket i hverandre.
Prinsessen gikk med på flytte hjem til jegerens hytte som lå under en dags marsj derifra, mot at hun kunne besøke blomstene sine så ofte hun bare ønsket. Det syns jegeren var rimelig, og han tok med seg prinsessen hjem.
Når 6 måneder var gått, var kongen så fra seg av lengsel etter datteren at han bestemte seg for å reise ut og besøke henne tross dronningens protester. Og jo mer dronningen protesterte og smisket for å få ham fra det, jo mer mistenkelig syns han at alt var.
Dronningen på sin side var begynt å tro at prinsessen var død av sorg, for de siste kurvene hun hadde satt ut til henne hadde stått urørt. Tilslutt beordret hun en av sine trofaste tjenere til å reise ut og lete etter prinsessens døde kropp. Det hun ikke visste var at kongen fulgte etter tjeneren ut i skogen. Han grep tak i tjeneren og forlangte å få vite hva som var på gang, og tjeneren sa sannheten mot at Kongen skulle skåne ham
Kongen ble selvfølgelig rasende og veldig trist og bestemte seg for å lete hele skogen rundt til han fant sin elskede datter.
Tjeneren ble med ham, og etter en god stund kom de over en lysning i skogen. Der så de tronen til prinsessen og alle blomstene, men ikke prinsessen selv. Kongen bestemte så at de skulle vente der i tilfelle hun ville dukke opp igjen. Da det hadde gått tre dager, hørte plutselig kongen at det knaket i noen greiner i det prinsessen kom ut av skogen for å stelle blomstene sine.
De ble begge fra seg av lykke over å treffe hverandre igjen, og de var begge enige om at dronningen måtte straffes for sine onde handlinger.
Men prinsessen ville ikke tilbake til slottet igjen. Hun trivdes så godt med sin nye tilværelse. Dessuten ville hun ikke reise fra blomstene som hadde hjulpet henne gjennom en ensom og vanskelig tid. Kongen forstod prinsessens følelser selv om det var med tungt hjerte han dro hjem til slottet sitt uten henne.
Dronningen på sin side hadde forstått at hun ville bli avslørt og reist fra kongeriket før hennes mann kom hjem igjen. Hvor hun reiste vites ikke.
Den kvelden når prinsesse Benedikte kom hjem til hytta hvor hun og jegeren bodde, fortalte hun ham alt som hadde skjedd og hvorfor hun ikke ville reise tilbake til farens slott..
”Disse blomstene har betydd mye for oss begge”, sa han. ”De bør vel få et navn??”
- ”De skal hete Hortensia”, svarte prinsessen, ”etter byen som er bygget rundt min fars slott.”
Og slik ble det til at blomstene fikk navnet de bærer den dag i dag. Og hvis du engang skulle vandre i skogene rundt Horten, er det ikke umulig at du kommer til en lysning hvor prinsessens trone fremdeles står, omgitt av Hortensiaer.
Jorunn Westeraas 27/1-2004
Antivater
Jeg oppdaget med skrekk og gru at utemøblene våre står i vater, og det vil jeg ikke ha noe av. Jeg vil sige ned i hjørnet på hammocken når jeg skal sitte og nye ettermiddagskaffen min. Og jeg vil at du elegant skal falle over meg når du setter deg ved siden av. Nei, nei, nei - allting er for rett. Nå skal jeg hente hammer og spiker, litt grus og noen belegningssteiner, så skal vi se å få skakket opp denne uteplassen litt.
Jeg liker følelsen av å måtte jakte på kaffekoppen der den seiler nedover bordet. Og jeg føler en seier hver gang jeg får tak i en kjekspakke før den deiser i bakken. Når jeg våkner på morran helt i bunnen av senga mi, vet jeg at jeg har hatt en avslappende natts søvn. Jeg liker luksusen over å slippe å bekymre meg over om sausen dekker hele middagstallerkenen min når jeg spiser, for ved ved vårt kjøkken glir den langsomt ned og samler seg i en liten dam ved vannglasset.
- Vil du ha sugerør forresten??
Jeg liker følelsen av å måtte jakte på kaffekoppen der den seiler nedover bordet. Og jeg føler en seier hver gang jeg får tak i en kjekspakke før den deiser i bakken. Når jeg våkner på morran helt i bunnen av senga mi, vet jeg at jeg har hatt en avslappende natts søvn. Jeg liker luksusen over å slippe å bekymre meg over om sausen dekker hele middagstallerkenen min når jeg spiser, for ved ved vårt kjøkken glir den langsomt ned og samler seg i en liten dam ved vannglasset.
- Vil du ha sugerør forresten??
tirsdag 7. september 2010
1.Januar 2040
"Mamma, mamma, posten har vært her!!"
Greger kommer løpende inn på kjøkkenet med 4 brev. Et til dem hver. Kinnene hans blusser av iver og han står omtrent og spurter på stedet hvil..
"Åpne da, Mamma, åpne!!"
Mamma sukker litt tungt. "Vi tar det over fellesfrokosten, vennen min.. alle bør være her og åpne samtidig, syns du ikke??"
Greger er enig, men allikevel ikke. Dette er jo nesten viktigere enn Julaften, men bare nesten..
Han løper fra rom til rom i huset og vekker Pappa og Elise. "Våkne, våkne! Brevene er her. Stå opp da!!"
Han er 7 år og skjønner ikke helt vitsen med å sove lenge. Elise er 12 og selv om hun liker å sove litt lenger enn til klokka åtte når hun har fri, så er hun fremdeles nysgjerrig nok til å dra kroppen ut av senga. Pappa gidder nesten ikke å bevege på øyelokket engang. "Pappaaaaa!" maser Greger. "Stå opp daaa! Vi får jo ikke åpna brevene før du kommer ned!! Pappaaaa!" Han drar i dyna og kiler pappa under føttene. Men pappa bare knurrer iltert og krøller seg sammen til en ball.
Greger går ned og sier det til Mamma. Mamma går opp med bestemte skritt. "Kjære deg, dette er en viktig dag for ungene. Stå opp nå da - så blir vi ferdig med det!" 15 minutter seinere kommer pappa ned. Mamma har dekket spisebordet med den fine serviset. På hver tallerken ligger den en konvolutt merket med et navn og logoen til Folkeregisteret. De åpner brevene mens de spiser. Greger får åpne først. Han sitter med tungespissen ut av munnen der hvor fortennene egentlig skulle ha vært. Han skal bli 8 år i år og venter veldig på at de nye tennene skal vokse ut. Med det blonde håret og de brune øynene ser han nesten ut som en engel der han sitter, hadde det ikke vært for snørret som bobler ut i tide og utide.
Øyenene hans farer over alle bokstavene. Han kan lese, men det som står av bokstaver er ikke så viktig. Det er tallene som er det vesentlige her... Han rynker brynene. "4.februar" leser han. "Er det lenge til, Mamma??"
"Nei, vennen min, det er bare noen uker til." Mamma rufser ham i luggen.
Han spreller med beina og et stort smil brer seg i ansiktet hans. I år behøver han ikke å vente så lenge. Han har bursdag tidlig i år. Han setter i et krigshyl og løper en runde i huset med brevet løftet over hodet.
Mamma og pappa ler litt. Elise sitter og fikler med brevet sitt. "Min tur nå vel..."
"Værsågod Elise", sier pappa.
Hun åpner det med en kjapp bevegelse. River det ut av konvolutten. Som Greger leser hun ikke alt som står, det er datoen som er viktig. "Hæ??? November!!!! Har jeg ikke bursdag før i November??!!! Aaargh, da blir jeg en av de yngste i klasse i år igjen!!!"
Hun begraver hodet i hendene så mamma må redde håret hennes fra å havne i sjokoladepålegget.
"Noen må ha bursdag på høsten også vettu", sier pappa diplomatisk. Men både han og mamma vet at dagen hennes er ødelagt. Sansynligvis hele våren hennes. Hun har gledet seg til å bli tenåring helt siden hun feiret 12 års dagen sin i fjor - den syvende Oktober.
"Du da Konemor", sier pappa. Mamma åpner forsiktig og tar brevet sakte ut. Hun har krysset alt hun eier og har av armer og bein for at datoen hennes ikke er i den uka som kommer. Det er greit å ha litt tid å forberede seg på. Hun setter i en latter. "17 mai", ler hun.." Jeg blir 40 år på 17 mai!"
"Ja, da glemmer vi ihvertfall ikke å heise flagget for deg i år", sier pappa tørt. Han har et par ubehagelige minner av å ikke ha sett på kalenderen og glemme flaggheisen. Det har resultert i et par tusen kroner i bot opp gjennom årene.
Så er det pappas tur. Han leser alltid brevet høyt. Selv om det står det samme hvert år, bortsett fra datoen da, så leser han det. :
Til Tobias Stensen.
Etter loven om fødselsdag § 4.3, femte ledd, har Folkeregisteret i Frognes den glede å informere Dem om at Deres bursdag i 2040 er lagt til den 14. juli.
Vi håper De får en fortreffelig feiring, og minner samtidig på flagg-plikten.
Flagget heises klokken 08:00, og tas ned igjen senest klokken 21:00.
Overholdes ikke denne, ilegges De en bot på kroner 700,- jmfr § 4.8, tredje ledd.
Med vennlig hilsen
Frognes Folkeregister
Laura Lund
Avdelingsleder
"Jaja, vi har jo vært heldige i år da. Litt spredt og ingen på samme dag. Også min bursdag midt i ferien da gitt." Han humrer fornøyd, fyller seg en kaffekopp og går ut på trappa for å ta en røyk.
Mamma finner fram den store kalenderen som skal henge på kjøkkenveggen ved siden av kjøleskapet og med en tjukk tusj, skriver hun inn alle bursdagene.
Greger løper fremdeles rundt og jubler, Elise sitter og sturer over pc'n. Sansynligvis har hun en drøss med venninner på msn, og det er det store samtaleemnet i dag. NÅR fikk du bursdagen din???
Glemt er julegaver og Godt nytt år.
Mamma rydder opp etter frokosten. Hun priser seg lykkelig for at den første feiringen ikke er før om fire og en halv uke. Den eldste søsteren hennes ringte for et par år siden. Sånn i sjutiden på morgenen ringte hun i vill panikk. Mannen hennes hadde fått 50 års dag den 2. januar. Et helt døgn hadde hun på seg til å rigge istand til lag. Det blei mye armer og bein og ville tilstander, men de gjorde et skippertak hele slekta og fikk det til.
Hun vet inderlig godt at det neste år kan være deres familie som står der, så de fleste er flinke til å hjelpe hverandre når det blir sånn.
De mest ivrige og pliktoppfyllende har faktisk alt klart til bursdagfeiring allerede 31. desember. Sånn i tilfelle de skulle være av den lille promillen av befolkningen som faktisk får tildelt den 1. januar. "Pappa blir 50 når Elise blir 20... det året bør jeg kanskje vurdere å ha en nødløsning klar.." tenker mamma.
Men det er lenge til. Hun fyller en kopp kaffe til seg selv, tar på seg ullkåpa og går ut på trappa hun også.
Hos naboen har det vært flaggheis.. Hun grøsser og setter seg tett inntil pappa. "Det blir et godt år i år."
Det er de helt enige om.
.
Greger kommer løpende inn på kjøkkenet med 4 brev. Et til dem hver. Kinnene hans blusser av iver og han står omtrent og spurter på stedet hvil..
"Åpne da, Mamma, åpne!!"
Mamma sukker litt tungt. "Vi tar det over fellesfrokosten, vennen min.. alle bør være her og åpne samtidig, syns du ikke??"
Greger er enig, men allikevel ikke. Dette er jo nesten viktigere enn Julaften, men bare nesten..
Han løper fra rom til rom i huset og vekker Pappa og Elise. "Våkne, våkne! Brevene er her. Stå opp da!!"
Han er 7 år og skjønner ikke helt vitsen med å sove lenge. Elise er 12 og selv om hun liker å sove litt lenger enn til klokka åtte når hun har fri, så er hun fremdeles nysgjerrig nok til å dra kroppen ut av senga. Pappa gidder nesten ikke å bevege på øyelokket engang. "Pappaaaaa!" maser Greger. "Stå opp daaa! Vi får jo ikke åpna brevene før du kommer ned!! Pappaaaa!" Han drar i dyna og kiler pappa under føttene. Men pappa bare knurrer iltert og krøller seg sammen til en ball.
Greger går ned og sier det til Mamma. Mamma går opp med bestemte skritt. "Kjære deg, dette er en viktig dag for ungene. Stå opp nå da - så blir vi ferdig med det!" 15 minutter seinere kommer pappa ned. Mamma har dekket spisebordet med den fine serviset. På hver tallerken ligger den en konvolutt merket med et navn og logoen til Folkeregisteret. De åpner brevene mens de spiser. Greger får åpne først. Han sitter med tungespissen ut av munnen der hvor fortennene egentlig skulle ha vært. Han skal bli 8 år i år og venter veldig på at de nye tennene skal vokse ut. Med det blonde håret og de brune øynene ser han nesten ut som en engel der han sitter, hadde det ikke vært for snørret som bobler ut i tide og utide.
Øyenene hans farer over alle bokstavene. Han kan lese, men det som står av bokstaver er ikke så viktig. Det er tallene som er det vesentlige her... Han rynker brynene. "4.februar" leser han. "Er det lenge til, Mamma??"
"Nei, vennen min, det er bare noen uker til." Mamma rufser ham i luggen.
Han spreller med beina og et stort smil brer seg i ansiktet hans. I år behøver han ikke å vente så lenge. Han har bursdag tidlig i år. Han setter i et krigshyl og løper en runde i huset med brevet løftet over hodet.
Mamma og pappa ler litt. Elise sitter og fikler med brevet sitt. "Min tur nå vel..."
"Værsågod Elise", sier pappa.
Hun åpner det med en kjapp bevegelse. River det ut av konvolutten. Som Greger leser hun ikke alt som står, det er datoen som er viktig. "Hæ??? November!!!! Har jeg ikke bursdag før i November??!!! Aaargh, da blir jeg en av de yngste i klasse i år igjen!!!"
Hun begraver hodet i hendene så mamma må redde håret hennes fra å havne i sjokoladepålegget.
"Noen må ha bursdag på høsten også vettu", sier pappa diplomatisk. Men både han og mamma vet at dagen hennes er ødelagt. Sansynligvis hele våren hennes. Hun har gledet seg til å bli tenåring helt siden hun feiret 12 års dagen sin i fjor - den syvende Oktober.
"Du da Konemor", sier pappa. Mamma åpner forsiktig og tar brevet sakte ut. Hun har krysset alt hun eier og har av armer og bein for at datoen hennes ikke er i den uka som kommer. Det er greit å ha litt tid å forberede seg på. Hun setter i en latter. "17 mai", ler hun.." Jeg blir 40 år på 17 mai!"
"Ja, da glemmer vi ihvertfall ikke å heise flagget for deg i år", sier pappa tørt. Han har et par ubehagelige minner av å ikke ha sett på kalenderen og glemme flaggheisen. Det har resultert i et par tusen kroner i bot opp gjennom årene.
Så er det pappas tur. Han leser alltid brevet høyt. Selv om det står det samme hvert år, bortsett fra datoen da, så leser han det. :
Til Tobias Stensen.
Etter loven om fødselsdag § 4.3, femte ledd, har Folkeregisteret i Frognes den glede å informere Dem om at Deres bursdag i 2040 er lagt til den 14. juli.
Vi håper De får en fortreffelig feiring, og minner samtidig på flagg-plikten.
Flagget heises klokken 08:00, og tas ned igjen senest klokken 21:00.
Overholdes ikke denne, ilegges De en bot på kroner 700,- jmfr § 4.8, tredje ledd.
Med vennlig hilsen
Frognes Folkeregister
Laura Lund
Avdelingsleder
"Jaja, vi har jo vært heldige i år da. Litt spredt og ingen på samme dag. Også min bursdag midt i ferien da gitt." Han humrer fornøyd, fyller seg en kaffekopp og går ut på trappa for å ta en røyk.
Mamma finner fram den store kalenderen som skal henge på kjøkkenveggen ved siden av kjøleskapet og med en tjukk tusj, skriver hun inn alle bursdagene.
Greger løper fremdeles rundt og jubler, Elise sitter og sturer over pc'n. Sansynligvis har hun en drøss med venninner på msn, og det er det store samtaleemnet i dag. NÅR fikk du bursdagen din???
Glemt er julegaver og Godt nytt år.
Mamma rydder opp etter frokosten. Hun priser seg lykkelig for at den første feiringen ikke er før om fire og en halv uke. Den eldste søsteren hennes ringte for et par år siden. Sånn i sjutiden på morgenen ringte hun i vill panikk. Mannen hennes hadde fått 50 års dag den 2. januar. Et helt døgn hadde hun på seg til å rigge istand til lag. Det blei mye armer og bein og ville tilstander, men de gjorde et skippertak hele slekta og fikk det til.
Hun vet inderlig godt at det neste år kan være deres familie som står der, så de fleste er flinke til å hjelpe hverandre når det blir sånn.
De mest ivrige og pliktoppfyllende har faktisk alt klart til bursdagfeiring allerede 31. desember. Sånn i tilfelle de skulle være av den lille promillen av befolkningen som faktisk får tildelt den 1. januar. "Pappa blir 50 når Elise blir 20... det året bør jeg kanskje vurdere å ha en nødløsning klar.." tenker mamma.
Men det er lenge til. Hun fyller en kopp kaffe til seg selv, tar på seg ullkåpa og går ut på trappa hun også.
Hos naboen har det vært flaggheis.. Hun grøsser og setter seg tett inntil pappa. "Det blir et godt år i år."
Det er de helt enige om.
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)