fredag 31. januar 2014

NSB og jeg..

I dag har jeg brukt mesteparten av formiddagen til å stirre ut av et togvindu, og høre på utallige rare telefonsamtaler. Det er utrolig hva vi snakker om, egentlig. 

( Et snøfnugg prøvde tappert å haike... det gikk ikke særlig bra..)


Ikke i den forstand at jeg har sitti og lytta intenst for å høre noe som helst, men folk snakker HØYT i telefonen.. 

Det begynte på jernbanestasjonen i Fredrikstad.  Der fikk jeg innføring i en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker via et menneske som tydeligvis har greie på jus OG som tok feil pille i går kveld. Vedkommende trodde h*n tok en sinkpille, men så var det en koffeinpille og dermed satt h*n oppe halve natta og leste Norges Lover. 

En bit forbi Moss - på toget, satt det en fyr og snakket relativt høyt på et fremmed språk. Jeg velger å ikke prøve å gjette hva slags språk engang, for det har jeg overhode ingen kunnskap om, men det var ikke et språk jeg forstod i hvert fall.. Jeg var helt sikker på at han - etter tonefallet å dømme - satt og kranglet med noen i den andre enden.. men så kikket jeg på ham, og han satt og smilte, og da hørte jeg at det var et barn han snakket med.  Jeg gikk straks i skammekroken hva fantasi angår.

Så dukket det opp en svensk stemme i kupeen.. Svensk er et vakkert og lyrisk språk, spør du meg. Jeg fikk ikke med meg et skvatt av hva som ble sagt - som sagt - jeg LYTTET ikke, jeg bare tok inn naturlig lyd, men etter "kosepraten" som gikk tidligere på turen, som jeg trodde var en krangel osv.. - var dette som en vakker vise om høsten.  Jeg lar meg stadig fascinere over hvordan ørene sender bilder opp til hjernen, hvis man sitter sånn og bare lar det skje...

Så kom det en samtale som er så TYPISK. "Hellåu! Æjm in Nårvaj rait nåu, and ui hæv tu meters åff snåu here. " - også en typisk "snakkes seinere i kveld da"-samtale for resten.. Men hallo?? *ler* Vi gjør det der alle sammen, og det er så morsomt.. for nesten alle jeg snakker med har 2 meter snø.. Jeg har sett bilde fra Tromsø når de hadde 2 meter snø, og jeg tror de aller færreste faktisk aner noe om hvor mye snø det egentlig ER..  Men vi har nå det da - og i hvert fall når vi snakker med folk som bor i land hvor snø er en saga blott, og som syns 12 varmegrader er kaldt nok i massevis..   Prøv å legg merke til det engang.. det er 2 meter som er greia vår.. morsomt..
(dette er lissom 2 meter snø... jeg håper Tromsøværingene får seg en god latter)

Trygt ankommet på Oslo S, hadde jeg en halvtime å fylle med et eller annet, så jeg satt meg på en cafe... Det var det fler som hadde gjort. Blant annet en liten trio av strikkende damer. DER hadde de strikke-treffet sitt da.. Det må være det mest ukarismatiske stedet i hele norge å ha en strikkeDate på.  Hvis jeg smaker på ordet StrikkeTreff/Date (stryk det som ikke passer), så ser jeg for meg kakao m/krem, et par vafler, en litt lun plass med små vinduer kanskje.. en radio som står på P1+ i bakgrunnen..   Disse satt i et åpent cafe-landskap helt oppunder taket på Oslo S, omkranset av mennesker som enten snakket i telefonen, sjekket noe på en pad, pod eller pc, så på film.. på en pad, pod eller pc - og i bakgrunnen hørte jeg: 
" Tog fra Lillehammer som går videre til Larvik rute R10, er ventet inn på spor 5 om 10 minutter.!! Tog FRA Larvik som skal videre TIL Lillehammer er 10 - 15 minutter forsinket på grunn av signalfeil ved Stokke. Det var tog FRA Larvik som skulle... osv osv osv..  " 

Igjen må jeg gå litt i skammekroken fordi jeg muligens setter litt for mange kriterier for at noe skal bli koselig og gjennomførbart... De koste seg disse damene, der de satt og snakket om livet, sikkert, mens de tryllet fram fargerike og varme plagg som helst sikkert kommer til å glede en eller annen fremtidig eier.

***

Vel over på Vestfoldbanen - ja, det toget som gikk til Larvik FRA Lillhammer og som ikke var forsinket p g a signalfeil osv, hadde jeg kosta på meg en plass i Comfort-vogna. Der sitter det folk som er på jobb på en eller annen måte. Og DER er det masse kryptiske telefonsamtaler. For de aller aller fleste har jo en viss ide om at en togkupe ikke er synonymt for privat, så de modererer seg veldig. Og arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg tror jaggu de blir så kryptiske noen ganger at de som sitter i andre enden av telefonen ikke skjønner bæret av hva som egentlig blir sagt de heller.  Hvor ble det av; "Jeg sitter på toget jeg, kan jeg ringe deg opp om en stund? "..  

Innerst inne syns jeg at alle de som har kjørt tog sammen med meg i dag, skal fortsette å være akkurat sånn som de er.  Det er jo noe av det som gjør det så utrolig flott å reise med tog, og faktisk noe av det som gjør at min 3 timer lange togtur var unnagjort på en Schvupp! 

Nuh - er det Sandefjord og Snuppelupp som gjelder. Hun har fått mammans-spaghetti&kjøttdeig-middag, og nå sitter vi bare og nyter å være under samme tak. Men om 4 minutter - DA må jeg bare finne meg i å sitte helt musestille og ikke "mase" altså - for da er klokka 20:00 og Norske Talenter går på TV2.

Jeg er lydig sånn... det er jo så mye gøy å tenke på om dagen, atte..

*Tjobing!*

torsdag 30. januar 2014

Babbel

I dag er hjernen så full at den oppleves som tom. Dessuten måtte jeg ta meg sammen for ikke å synge det jeg skulle si når jeg ringte Ragn Sells før i dag. Den neste som sier til meg at det å lage musikk er som å kose seg med et strikketøy mens man ser på tv, får et par never med iskald snø ned i nakken. Hvis jeg skal sammenligne med noe, tror jeg skriftlig eksamen i matte eller naturfag er ganske nærme. I hvertfall når det gjelder tankekraft og konsentrasjon. Men dette er morro som i MORRO! (Det vil jeg vel ikke kunne si om eksamen )

-og eksamen varer ikke i 3 mnd heller..

Skulle du møte på meg en dag, og jeg glemmer meg og synger til deg i stedet for å snakke, så IKKE ring etter sykebil..- det er forbigående, og helt ufarlig..

Trallallalaaa fra meg.

onsdag 29. januar 2014

Ny onsdag, ny kaffe...



Siden jeg har en fantastisk handlekraftig kjæreste/forlovede/snart gift me'n, så slapp SvampeBob og jeg m/tilbehør å ta en buss, så en buss til, for så å avtale bilhenting på Karlshus, vente en time, ny buss for deretter å ha en times behandling hos Monica på Bjølstadklinikken. Avslutningsvis en tur på butikken og såååå endelig en buss TIL for å komme meg hjem.

I stedet ble det SvampeBob, meg m.m og èn buss. Deretter Cafe FABEL, før Bjølstad osv. Ufattelig lettvint plutselig.


Cafe Fabel er utrolig stilig. Den ene veggen er bokhyller og bøker. (Noe som er logisk med tanke på at den ligger i litteraturhuset). Passe stort, passe lyd, og noen gedigne rekesmørbrød som jeg gleder meg til å kaste meg over en annen dag.. men.. kaffen var bedre der jeg var forrige gang.. (Smaskens Bar). Og nå var det jo kaffen jeg var på jakt etter da.. Bortsett fra det? 



"I'll be back!!"

tirsdag 28. januar 2014

Alt er relativt


 Bukowski: "Øy, Jorunn, vi er enige om at snø egentlig er veldig veldig kaldt vann, er vi ikke det???"

Jorunn: "Eh.. Jooo.. sånn kan man vel også beskrive det.."



Bukowski: "Og du påstår fremdeles at jeg ikke kan svømme???"


I rest my case..

mandag 27. januar 2014

Flink, lat og utålmodig?

I mitt forløpig bil-løse liv, er jeg av og til på oppdagelsesreise. I dag f.eks har jeg lufta termodressen og lua med refleksen i form av SvampeBob. Dressen, lua og jeg tok med en ryggsekk og tok først bussen ned til jernbanen og så toget til Halden. Når ei voksen dame kommer i blå termodress som er cella med refleks og har en like blå hjemmestrikka lue med SvampeBob på, og da i tillegg med ryggsekk på ryggen, og viser fram en honnørbillett, er det ikke en bussjåfør eller konduktør som rynker på bryna..
 (Noe sier meg at jeg har vært litt av et syn)  Ikke for det, jeg har alle beviser i orden jeg altså, så jeg har ikke lurt noen - bare så det er sagt.. 

Nuvel - etter en kjempekoselig sammenkomst med en kjær venninne jeg ikke møter ofte nok, ble jeg enig med meg selv om at det var lurt å gjøre unna litt mat-handling, siden jeg nå engang var ute av leiligheten OG fordi jeg nettopp med tanke på at jeg kunne få handla litt, ruslet rundt med en tom ransel på ryggen.(Man har prøvd å bære handleposer tidligere med varierende resultat på godt og vondt )

Jeg skulle ha kaffe, Wasa Mineral Knekkebrød og en liten kalkunfilet. Og kanskje noe godt til kaffe'n. 

Inn på en liten Coop-butikk i Halden. De hadde IKKE kaffe jeg liker, de hadde IKKE knekkebrødet jeg skulle ha og de hadde en alt for stor kalkunfilet - en sånn som man skal steke i stekeovnen.. 

Så ble det kyllingfileter da, 1 kg av dem og Dagbladet. Jeg røsket med meg noe knekkebrød-aktig, men det er rart med det. Jeg går inn i en butikk med noe på hjernen som jeg vil ha, og når jeg ikke finner noe av det, bestemmer jeg meg for å overhode ikke LIKE noe av det jeg KAN få tak i.. Ergo, har jeg nå en pakke knekkebrød her som jeg av prinsipp har bestemt meg for å ikke spise. Og jeg har kylling som jeg egentlig ikke er sugen på å lage noe av, men det er det nærmeste kalkunfileter jeg kom.

Dermed tøflet undertegnede, termodressen, lua med SvampeBob, en avis, en pakke uønsket knekkebrød og en kg kyllingfilet som ble med på nåde, OG en ikke fullt så tom, men dog ganske slunken ryggsekk inn på toget i Halden. Der var det en cafe-vogn, men uten noen bak disken. 
Jeg syns ærlig talt jeg hadde fortjent en kopp kaffe, så jeg ble litt.. tja.. svett? Det satt en kar ved et bord der, og jeg spurte ham om han visste om det var noe kaffe å få tak i på toget?
"Nei, svarte han blidt - ikke på DETTE toget, men hvis du venter en time på neste tog, så får du kaffe på det.."  

Jeg undres på om han alvorlig trodde at jeg ville si "åja", også gå av toget for å sitte i snøværet på perrongen en time for så å kaste meg på neste tog, bare for å få meg en kopp kaffe???! Jeg var veldig flink jente - jeg nikket og smilte, tok av meg Svampebob og fant meg et ledig sete. 

"Vi" kom oss vel fram til Fredrikstad akkurat så for seint at jeg ikke rakk bussen, og da lurte jeg på om jeg egentlig burde ha satt meg på perrongen i Halden og venta på det toget som hadde kaffe, for da kunne jeg kanskje ha rukket neste buss?? Alt dette tenkte jeg mens kroppen min ble usigelig lat og satt seg inn i en taxi uten å ha spurt meg først..  Uansett ville svaret vært JA. For nå ville jeg bare hjem..

Vel hjemme blir jeg møtt av kjærst'en/forloveden/snart gift me'n som har laget ferdig mat til meg. OG kokt kaffe. Sånn GOD kaffe, som ikke er kjøpt på Coop.
Kyllingen flytter inn i kjøleskapet, knekkebrødet bor foreløpig på benken, Dagbladet ligger i sekken og SvampeBob har lagt seg for kvelden i kurven sin under speilet i entreen.



Jeg ligge-sitter i sofaen og tenker at jeg nok savner bilen min litt like vel...
.. av og til i hvert fall..

søndag 26. januar 2014

Og vekk blei'a??

Neida - er ikke så borte, så langt der i fra.. Men jeg holder på å lage musikken til en musikal, og da blir hodet mitt så fullt av stemninger, akkorder, verselinjer, rytmer og fraser at jeg knapt nok ser mer enn 20 cm foran meg. 

Det er sånn jeg har det når jeg jobber kreativt.. jeg ser bare innover, kjenner på følelsene til rollefigurer som ikke er her til å forklare meg hvordan de egentlig har det..

Da er det vanskelig å fokusere på noe særlig annet..

Man blir kanskje litt gal når man sitter sånn? Men det er ufattelig deilig også da - etterpå, når den perfekte melodien fant ordene sine, og en overgang mellom to tonearter sitter som  - unnskyld uttrykket - bæsj i kram snø..  Da blir jeg så glad at jeg sovner av det..

Sånn går dagene - i hvert fall noen av dem..



fredag 24. januar 2014

Et lettelsens sukk!

Ok - kort referat. Fredag forrige uke - bil dør og blir taua fra mosseveien ved SmartClub til Mekonomen/ Solgårds Auto på Råde. Bla bla bla - kaldt - bla bla bla - Jorunn sur - låne bil - til sandefjord - alt i orden - koselig osv..

Nå er det sånn at jeg flytta hit til Fredrikstad i aug/september, og har ikke rukket å sosialisere meg noe særlig enda. Kjæresten/forloveden/snart gift me'n jobber fullt.  = kort referat fra nettverksfronten.

Så får jeg en telefon fra koselige folk på verkstedet om at reparasjonen blir såpass dyr at det ikke er noe særlig poeng i å gjøre det.. gammel bil og dyre deler og.. jah.

Ok, jeg begynner å male fanden på veggen med en gang. Hvordan skal jeg bli kvitt droget ??- Verkstedet har oppe fra halv åtte på morran til halv fire på ettermiddagen. Kjæreste/forloveden/snart gift me'n jobber fra åtte på morran til tre på ettermiddagen, og er heller ikke her fra byen. Så hvor i all verden leverer jeg bilen? I Vestfold er jeg jo kjent, og der vet jeg jo hva bilopphoggeriene heter, hvor de er og der har jeg familie og venner som kan svippe meg til og fra ved nødsfall. Her sitter jeg på toppen av en ås, med kroppen til en 80-åring, det er vinter, langt til buss og enda lengre til Råde. Jeg kjenner noen, men ikke så godt at det er naturlig å begynne å spørre om tjenester i hytt og gevær. 

Så viser det seg da - og takk for det - at Ragn Sells har en avdeling i Moss - og de henter biler uten at det koster fletta, og de knuser/moser/destruerer (stryk det som ikke passer) og leverer skilter og betaler ut vrakpant og du slette tid.. Alt var bare en telefon unna. Det eneste jeg må få ordna nå, er å finne meg en buss eller annen transport til Råde på onsdag formiddag, gjøre en avtale med verkstedet, få tømt bilen for alskens rariteter som ligger i den, ringe Ragn Sells, så vips - tar verkstedet og samarbeider med R - S når de kommer en dag det passer å henter bilen. Jeg leverer bare nøklene mine, tar en ryggsekk på ryggen, fyller den med det jeg ikke vil kaste, finner meg et tog eller buss tilbake til Fredrikstad, og så går resten av seg sjøl.. for en svært billig penge.

Noe sier meg det blir digg med en akupunkturtime den ettermiddagen hos Monica Bjølstad.. 



"Farvel bil - farvel du blå.. du franske vanvittige pain-in-the-ass bil! Det er godt å være kvitt deg.. Måtte Ragn Sells mose deg til det ugjennkjennelige."  (Sitat Facebook-status tidligere i dag.. 


torsdag 23. januar 2014

Kort prossess


I dag har jeg drept en trillion MIDD.. det er mye gøyere å titulere seg som skadedyrsterminator, enn som Husmor med støvsuger..   Når økta var vel overstått og jeg satt i den ny-terminerte sofaen min og proklamerte min dåd på Facebook, dukket det opp ei jeg kjenner som satt spørsmålstegn bak hva disse trillioner luringene kan finne på å gjøre i løpet av natta - ala krype ut av støvsugerposen igjen og ta HEVN og sånn.. 

(Ikke at det er særlig realistisk da, men må man være realist hele tiden?? Jeg skal ihvertfall gå helt UT i søppelkassa med støvsugerposen før jeg går og legger meg i kveld.. *grøss* )




Her er den i hvert fall - et nydelig vesen ikke sant?? Syns Svogeren min har det kuleste navnet på den da.. "PiggDynePanserKoseGris"

Ikke at det virker noe mer fristende å ha en trillion grinete PiggDynePanserKoseGriser veltende ut av støvsugeren midt på natta heller da, fylt til randen av hevntanker og tiltakslyst.. 

Nei, UT med søpla - sporenstreks!!




onsdag 22. januar 2014

Bøker og Chopin


Jeg liker lyden av folk som leser. 
Ja, jeg liker det nesten bedre enn å lese selv. Det er derfor jeg ELSKER bibliotek.. eller, jeg elsket bibliotekene sånn som de var før. Når det var et stille rom, og folk sa hysj hvis man snufset for høyt, glemte å hviske til hverandre, og et sted hvor man fikk ilske skråblikk hvis man var så uheldig å få ei hostekule, eller nyse.
Det var nesten mer naturlig for meg å ta av meg lua så fort jeg kom inn på biblioteket, enn det var å ta den av før jeg gikk inn i et kirkerom. Det er en slags ærefrykt jeg har overfor all den kunnskapen som bor i et bibliotek. Alle ordene som noen en eller annen gang har tenkt, satt sammen til noe med mening og så skrevet ned.



Sandefjord har et ganske stort bibliotek, og jeg har vært der ganske mye. Helt siden jeg gikk i hælene på mams og paps mens de var der og lånte bøker, til jeg kunne rusle inn der selv, ta meg en kopp kaffe og bare sitte i all lesingen.  Men man hører ikke at folk leser på samme måten lenger. Tidligere kunne jeg høre på pusten til en lesehest, om det var morsomt, spennende, trist eller kjedelig, det som stod skrevet mellom permene. Jeg kunne høre det på hvordan de bladde om. Og et bestemt smell når de klappet sammen boka - enten for å låne den med hjem, eller for å sette den tilbake i hylla igjen. Jeg kunne studere folk som bladde kjapt gjennom en bok. Myste på  forsiden, sjekket hvem som var eventuell oversetter, linjeavstand, bokstavstørrelser og selvfølgelig sammendraget på baksiden. 
Også kunne jeg lage historier om dem. Jeg fantaserte meg inn i livene deres, hvem de var, hva de hadde spist til middag, gift, skilt, hva slags jobb de hadde, lykkelige, ulykkelige.. De ble hovedroller i hver sine romaner, som alle utspant seg inni hodet mitt, og som aldri ble skrevet ned på noe papir.

Det var folk som elsket å lese som var der. Og studenter, som kunne gå inn i et eget rom for å jobbe med fag, lekser, hovedoppgaver, særoppgaver, mastergrader. DER var det tyst som i graven. Det eneste man hørte var lav hvisking av og til. Det hendte jeg satt med ved en pult i det rommet, og lot som om jeg gjorde lekser. Helt musestille satt jeg der og bare lyttet til nesten-stillheten. Lyden av blyanter og kulepenner som løp over ark. Lyden av faglitteratur og oppslagsverk. Viskelær. Et sukk av og til, og et stille "YES" når noen endelig fikk hull på en eller annen oppgave.

Men det var før. Nå er biblioteket blitt et samlingspunkt. Det er en fin ting, kjære vene. Det mysser av ungdommer på hver sin pc, med headsett, lua på, godt tilbakelent med beina i kryss. Det sitter folk der som sjekker mail, kontakter en kjær som er langt borte, eller bare sitter og surfer på nett en stund mens de venter på en buss.. kanskje.. 

Nå er det diskusjonsgrupper, foredrag, kunstutstillinger og av og til konserter på biblioteket. Man hører latter, skravling, lek.. Det er mer liv på biblioteket i dag. Men samme hvor bra jeg syns DET er, så savner jeg stillheten.

Jeg har ikke fått brukt biblioteket i Fredrikstad enda. Vi har vært innom der såvidt, men jeg har ikke fått kjent skikkelig på det. Det gleder jeg meg også til å få gjort. Det er nesten så det er grunn nok til å bo i området der når vi kommer så langt at vi skal flytte på oss. 

Som i dag f.eks.. når formen er sjaber og jeg ikke har energi til å løfte særlig mer enn en finger eller to, og enda mindre måtte gå en halv kilometer, ta en buss og gå en halv kilometer til for å komme dit. Også samme runda tilbake igjen, bare at den blir avsluttet av 500 meter bratt oppoverbakke..
(Nei, har ikke hørt noe fra Råde om bilen min enda- jeg venter og venter..)

Jeg tror rett og slett jeg har veldig lyst til å bo i gangavstand til biblioteket. Tenk å få sitte der og tenke lange tanker og kanskje få noe ned på papir eller skjerm? Med en kopp kaffe.. DET hadde vært noe..


I stedet sitter jeg og glor litt olmt på et piano. Å ikke orke å løfte mer enn en finger eller to gjør det litt vrient å spille Chopin også, men det hindrer meg jo ikke i å HØRE på Valse Brilliante av Chopin..

Selvfølgelig fant jeg den på Youtube.. man finner ALT på youtube nå om dagen.. 




(En tredjedel av dette tempoet, ispedd "æææh" og "næææh" og et par gloser som ikke egner seg på trykk, samt  - tja.. ca halvparten med feilslag, så har dere meg, da..  Ikke for det, en time ved tangentene i går hjalp veldig.. men om jeg noengang kommer til å spille den inn og legge ut på youtube, kan jeg ikke tenke meg. Så vondt ønsker jeg ikke de som elsker klassisk musikk.. *knis*)

I morra blir alt bedre. Fram til da sitter jeg og drømmer meg bort i et bibliotek mens jeg lytter til et av favorittstykkene mine..


mandag 20. januar 2014

Dagens utsikt!


Grande Valse Brilliante av Fr Chopin Op.18

Min kjære Storesøster Torill har vært så snill og lånt meg El-pianoet sitt. Et Yamaha et-eller-annet med veide tangenter, sustainpedal og headsett. Passer ypperlig når man bor på 28 kvadrat og vegg i vegg med huseier.

Foreløpig kan man ikke høre at det er akkurat denne valsen jeg sitter og spiller på, men øvelse gjør mester - håper jeg..

Jeg var ganske god.. når jeg var 10 - 11 år, og det er jo bare noen timer siden (LES: over 30 år siden)
Men altså - jeg HAR bare 10 fingre, og ikke skjønner jeg hvordan Chopin mener at jeg skal kunne flytte på dem sånn som han mener at jeg skal.. 


Og denne er blitt en viktig lektyre:

Jeg er litt usikker på om man må være utdannet innen reiseliv eller logistikk for å klare å sette sammen en busstur herifra hvor jeg bor og til Kongstenhallen for å få svømt f.eks.

Jeg skal ikke påstå noen som helst foreløpig, men etter å ha bladd litt panisk igjennom, ser det ikke ut som en effektiv affære å bruke offentlig transport til svømmehallen. Den tid den sorg.

***

Tidlig på morgenen i dag, snakket jeg forresten med en særs blid fyr fra Råde/Karlshus. Han jobber på verkstedet der bilen min står, og lovet å ringe meg så fort han får en oversikt over hva som gjorde at den "døde"
Jeg vet ikke om jeg håper at det er en billig eller dyr affære å få den på hjul igjen - etter bussrutene å dømme, ønsker jeg nok innerst inne at den blir alt annet enn veldig dyr.. 



Dette var en mandag, og den sluttet også på -dag, som alle de andre...

lørdag 18. januar 2014

Tenåringsmamma, biler og Sandefjord og sånn..

Dagens innlegg handler om at jeg aldri mer skal klage på bilen skriftlig og ut i offentligheten igjen, for en time etter at jeg skrev gårsdagens innlegg, sa det elektriske "hysterisk -blinketti-blink - knitre-knitre - og en blinkettiblink til" - og så døde den motoren. Alt dette fordi jeg satte på vindusviskerne.  Og der stod vi da - rett etter avkjøringa fra E6 ved Karlshus, med nesa mot Moss, i en busslomme, med bilen full av det som en bil er full av når et par voksne skal være en helg i Sandefjord. Heldigvis inneholdt bilen også 2 par termodresser. Den ene av dem var allerede på kroppen min.
(forskriftsmessig skal vite - godt kledd OG godt synlig)

 Jeg ringte veihjelp - og en koselig , samt litt fortvila fyr fortalte at det var sånn ca TO TIMERS ventetid før de hadde ledig bil.. Ikke så rart - det snødde smådjevler og det var KALD. Klokka var 18:00. Nødblinken min funka ikke engang - og siden bakluka både var frosset fast OG mangler den knotten som skal åpne driten, måtte Stig leke slangemenneske og bryte seg inn i bagasjerommet innenfra (jada - der hvor 2 bager, 2 poser med mat, ferdig kylling/chillisuppe i bokser, en pc og en termodress m/tilbehør var stappa inn) for å få tak i varseltrekanten. 
Telefonen min blinka stadig inn meldinger fra Bastø Fosen om at den ene ferja etter den andre var innstilt. Den ene ferja hadde fått noe styringsplunder og dundra rett i molo'en ved Moss, så den var ikke særlig tess - den andre husker jeg ikke hva var.. jeg hadde mer enn nok med å ikke å få hysterisk frost-anfall, så jeg orket ikke engang å forestille meg at vi ikke kom med noe ferje, eventuelt at vi måtte stå på kaia i Moss i en times tid OGSÅ.

 Heldigvis er Stig en handlingens mann, så mens jeg satt og prøvde å ikke være hysterisk i telefonen med veihjelpa, fikk han ringt en kamerat og en sjef, sånn at han skaffa oss skyss tilbake til Fredrikstad og en bil vi kunne låne over helga.  Siden bilen vår var full av stæsjh, ble vi enige om at Stig skulle dra tilbake til byen og hente annen bil, mens jeg holdt fortet og venta på Falck.  Gleden var ENORM når den store Falckbilen dukket opp etter bare en liten time med venting - og så fikk jeg satt meg inn i varm redningsbil mens den metallhaugen av en fransk spikermaterialske bilen ble dratt opp på lasteplanet.. 
(Det beste og varmeste forsetet jeg har sitti i på lenge!!)

Ok - hva skjer nå?? Jo, bilen ble kjørt til Mekonomen i Råde. Der var det jo selvfølgelig stengt - det er jo helg. Så nå må jeg ringe dit på mandag morra, og forklare hvorfor det står en fransk spikermaterial'sk bil parkert på snei der, og så blir det ett av to.(500 kroner i egenandel, forresten, tusen takk, værsjågod)

 Enten er det ikke så ille som jeg tror, eller så ER det så ille som jeg tror, og da betyr det i praksis at vi ikke lenger har noe bil.  Hvordan jeg skal få bilen fra Mekonomen og til skrapen - og HVOR den skrapen er, har jeg ikke peiling på.. som sagt - jeg flytta til Fredrikstad seint i august - og siden har jeg vært hjemme, hjemme, sjuk, eller hjemme med kun små avbrekk hos akupunktør og svømmehall samt et matvarebutikk, så jeg er totalt BLANK når det gjelder hvem, hva og hvor og i hvilken rekkefølge. Nuvel - det blir neste uke's hodepine det da i såfall.

Stig fant meg på Råde, vi fikk pakket alt over i en bil som FUNGERTE, jeg satt med huet INNI varmeapparatet nesten hele veien, og når vi kom til Moss, fikk vi kjøre rett ombord i en ferje og kvart på åtte hadde vi stø kurs mot Sandefjord. Bare 3 timer forsinka, men slette tid - for en tålmodighetsprøve!!

Kylling & Chillisuppe smakte enormt godt når vi endelig satt i stua til Søss, må jeg bare ha sagt..

Lørdag: Vi kjører plutselig en to-seter.. Og vi er i Sandefjord og der er tulleruska mi.. (Jeg er litt usikker på om hun syns Tullerrusk er et bra kosenavn akkurat nå - snart 16 år og sånn..),, Stig + Tullerusk + meg = 3 sist gang jeg sjekka. Tullerusk skal hentes hos ei venninne, og hun og jeg skal til byen..  Her har det snødd - mye mer enn i Østfold, skal jeg love.  Jeg har ikke sovet i natt - i hvertfall alt for lite. (Lang historie som omhandler en gammel dame i andre etasje som har fått seg en merkelig døgnrytme, en alarm på komfyren som går bananas og en brøytebil som fant det for godt å dukke opp seint på natta - OG et avisbud)... 

Vi blir ihvertfall enige om at Stig kjører meg til sentrum, henter Tullerusk hos venninne, slipper av Tullerusk i sentrum og så drar han hjem, og så får vi finne en buss etterpå.. Tullerusk skal ha vintersko. Det betyr i praksis at Mamma (her: MEG) går og finner fram alle de parene på SALG som Tullerusk syns er scthøgge, mens hun går og finner de parene som IKKE er på salg, som Mamma (her; MEG) syns er både alt for dyre OG scthøgge..  Etter fler butikker fram og tilbake, hvor jeg prøvde å alliere meg med en kompis av TR (forkortelse for Tullerusk), ei butikkdame og en vilt fremmed.. (TR var flau - klart det..), endte vi opp på en mellomløsning som alle kunne leve med - både lommebøker, tenåringer og bil-løse mødre.
Resten av formiddagen gikk som smurt, egentlig. Handla mat, snop og fant en buss.. Svisjh, svisjh, plutselig var vi i leiligheten igjen, og jeg fant meg selv på kjøkkenet i ferd med å lage kalkunstek.

Og såååå kommer poenget.. jeg har bodd i denne byen i 40 + år, og jeg møtte nøyaktig like mange kjentfolk i sentrum i dag, som jeg pleier å møte når jeg er på vandring i Fredrikstad.. dvs - INGEN!  Så enten kjenner jeg ikke særlig mange, eller de bruker lørdagen sin på andre ting enn å løpe rundt på kjøpesenteret med lommeboka på snei.. Kanskje de sitter i bilene sine - de som VIRKER - på vei et eller annet sted for å ake, grille pølser eller gå på ski? Eller kanskje de skal på lørdagsjazzen på en pub/bar som har lørdagsjazz hver - åff kårjse - lørdag?? Eller kanskje de bare sitter hjemme og ser ut og tenker at de egentlig burde ha måka snø, men ikke har planer om det før i morra??  

Jeg for min del har planer om å ete kalkunstek til å det står ut av øya på meg, legge beina høyt og prøve å ikke lure på hvordan jeg skal komme meg fra A til B heretter.. og kanskje spiller jeg litt piano innimellom..


Og aller aller mest skal jeg kose meg med Tullerusk! Den besteste snart 16-åringen jeg vet om..




Hadet litt...

fredag 17. januar 2014

God tur, ja..

Dagens innlegg blir kort... tror jeg. Det inneholder rett og slett følgende: Jeg skal aldri mer kjøpe en bil som er produsert for å tøfle rundt på den franske landsbygda med vintertemperaturer rundt 5-10 grader.

torsdag 16. januar 2014

Sirup er vel kanskje greit..

Noen dager er så tunge å få skikkelig i gang. 



Man stirrer ut vinduet - snø, vind.. man stirrer inn i stua - rot, vask - man stirrer inn i sitt eget hode.. sirup..

Av og til sammenligner jeg meg selv med den gamle bilen min, den jeg hadde før. Før Stig, før Fredrikstad.. Jeg hadde en Ford Nordic som NESTEN kjørte framover, og jeg digget den bilen. Men den hadde seriøse startproblemer, og når alt kom til alt, var det til slutt bare jeg som klarte å starte den. Jeg måtte lirke nøkkelen inn på en viss måte, og så måtte jeg vri om og holde i 5 sekunder - 6 ganger. På den syvende gangen hostet motoren iltert, og så startet den.. Selvfølgelig var det folk som fnøs i nesa og mente på at DE kunne starte bilen lett som en plett, for det var helt sikkert noe jeg gjorde feil osv. Jeg lot dem som regel prøve, og det endte ALLTID med at jeg fikk beskjed om at den bilen der hadde et totalt vraka starter, og trengte en ny.  Så satt jeg meg inn da - gjorde rutina mi, bilen hosta et par ganger, og starta. 

En dag bytta jeg starteren, det er måte på hvor lenge man orker en sånn tålmodighetsprøve hver gang man skal noe sted.  Dagen etter - og jeg tuller ikke.. DAGEN ETTER jeg fikk den ferdig reparert hjem fra verkstedet, ble den stjålet. For en gangs skyld hadde jeg full tank også, så de tjuvraddene hadde noen mil på seg før de måtte stoppe noe sted.

De kom ikke så langt da. Klokka 05 på natta/morgenkvisten, ringte det en overivrig politimann og fortalte at de hadde funnet bilen i ei grøft bare en mil halvannen unna. Sånn går det når man skal ligge på "breien" med en Ford og være kul, når man er 16 år og ikke har lappen, i stjålet bil og med nervene på utsia.

Kan du skjønne hvorfor politiet måtte ringe og vekke meg klokka fem på morra'n?
Jeg spør selvfølgelig om hvor bilen ER og om jeg skal komme og hente den, siden han er så ivrig på telefonen.. Neida - jeg får ikke henta den før etter klokka 10:00 på Viking dagen ETTER, for den må på verksted osv..
Takk for den, det blei jo ikke noe mer søvn på meg den natta.. 

Jaja, Forden og jeg fikk noen år til før den endte opp som flatpakke hos en bilopphøgger, mens mor gråt en skvett, og den daværende sjåføren syns at mor var litt teit.. 

Ok, lang avsporing dog - poenget mitt er vel egentlig at når starteren MIN er gåen, så er det vel også sånn at det bare er jeg som klarer å lirke meg selv i gang igjen. Eller kanskje jeg rett og slett velger å sitte her med starter'n på halv tolv og med sirup på tanken, og heller glede meg til sommeren.



 Til Månefestivalen f.eks.


-så kan jeg heller starte igjen en annen dag - i morra, kanskje??


onsdag 15. januar 2014

Buss, kaffe, akupunktur og sånn..

Kollektivtrafikk er DIGG når det snør. Mens andre skraper og koster bilene for så å sette seg inn og hakke tenner og fryse på fingrene, rusler jeg plystrende ned en bakke og går på en Buss som er ferdig oppvarmet og som frakter meg tørr og ustressa til byen.

 ( Jeg har regna litt på det, og bussbilletten tur/retur er faktisk ikke dyrere enn å ha bilen parkert et eller annet sted i noen timer. Dessuten har jeg valget mellom 2 busser i timen etterpå, mens en bilfører må se på klokka og rekke det den skal før tia går ut på billetten. )

I dag havna jeg på Cafe og Restaurant Smaskens på min leiting etter god helt VANLIG svart kaffe.
Det var en cafe som både var koselig og stilig samtidig, med blanda interiør. Litt nytt og litt gammelt i en kul blanding. Dessuten  - selv om jeg satt inne i dag - så er det uteservering der også. Det er deilig når været tillater det, veit jeg.. 

I hvert fall - jeg rusler inn og går bort til disken. Bestiller meg en helt vanlig sort kaffe og peker så på en kake som ligger på et fat på disken.  Samtalen ble som følgende;

Jorunn: "Hva er det for noe godt?"
Dame på jobb: "Et øyeblikk.."  
Her forsvant hun rundt et hjørne og kom fort tilbake igjen og sa med et smil; "Det er 29 kroner".
Jorunn: "Jammen, hva ER det for noe?
Damen ser på meg og sier bestemt: "29 kroner"

Dermed endte jeg opp med en kopp kaffe og en kake som inntil videre bare får hete "29 kroner", da. Den var - til tross for at den endte opp som navneløs akkurat i dag - veldig veldig god! 
 Kaffen også! HURRA!! De hadde god helt VANLIG svart kaffe! Det betyr at jeg kommer til å sitte der mer, men jeg skal da ta meg en runde rundt til andre også. Er man på oppdagelsesferd, så ER man på oppdagelsesferd. 

Neste stopp for dagen var hos akupunktøren Monica hos  Bjølstadklinikken

Det er der jeg har vært mest (bortsett fra hjemme, selvfølgelig) siden jeg flytta hit i September, en gang i uka sånn ca - grovt regna - ok - minus jula da - og.. litt til..  men dog..  Jeg føler meg mer som nålepute enn menneske når jeg er til behandling..  (noe sååå utrolig dårlig gjort å skrive det da, Jorunn, for hyggeligere dame skal man leite lenge etter.. )

Så enten er jeg hos henne og blir stukket hull på sånn ca 26 ganger, eller så er jeg inne hos mannen hennes Thore, og blir dratt i hodet... ( *ler* Han er kiropraktor, og vet så absolutt hva han gjør - det er rett og slett helt nydelig å bli dratt i hodet.. så det er sagt!)

Det er fantastiske folk, med et humør som smitter voldsomt, sånn at hvis jeg er litt sur og grinete når jeg kommer, så er jeg kniseguri og optimist når jeg drar derifra. Også holder de kroppen min i orden for meg - og det er de rett og slett flinke til!  

Er hun ikke bare helt nuudelig?


Når jeg var ferdig gjennomnålet, ruslet jeg blid og fornøyd opp på buss-stasjonen og rakk akkurat neste bussen hjem.. Ah - FRYD med alt som går på skinner.

Tjolahopp, tjolahei - nå er det middag og armkrok neste... 
Snakkast!
:)


tirsdag 14. januar 2014

Brillefine? Vi?? Åff Kårsje!

Det er tirsdag, endelig hvitt på bakken, og svømmedag i dag.




Når jeg i 40 år har plasket rundt med hodet på stilk og latt som om jeg svømte (Jada, jeg jukset på svømmeknappen. Det bassenget vi tok den i var så grunt at jeg rakk ned med tuppen av tærne hele veien.. Grunt basseng + lang, tynn, ting = jentunge med svømmeknapp i gående brystsvømming..), er det ikke bare bare å plutselig bli venner med et par svømmebriller som jeg må bruke for IKKE å svømme med hodet på stilk noe mer. Det er noe med at nakken ikke blir særlig fornøyd av å være bøyd bakover mens armene kaver foran der et sted - såh, for at hele kroppen skulle bli glad og fornøyd, gikk vi (kjæreste'n/forloveden/snart gift me'n og jeg) til innkjøp av hvert vårt par med ... nemlig.. svømmebriller..

Dessuten så jeg plutselig for meg disse nydelige damene fra"før i tia". De som svømte med lesebrillene på for å kunne SE hvem andre som var i bassenget, og som hadde rosa badehette med blomster på... - og jeg fikk plutselig et stort behov for IKKE å være ei sånn dame i noe som helst slags svømmebasseng.

Nu vel.. Vi utrustet oss med disse fantastiske oppfinnelsene i dag, og jøsjh å jor' så trangt da gett!! Om man ikke har hatt følelsen av å ha utstående øyne før, fikk vi det i hvert fall i  dag.  Stigs var så trange og passet tydeligvis perfekt, for han kunne bare svømme i vei med hodet langs bunnen om han ville, så tette var de. Mine derimot -lakk vann. Dermed ble de første 25 meterne med svømming i dag relativt stykkevis og delt av briller av, briller på , justere hit, stramme litt, slakke litt -  4 svømmetak - "blubb blubb - ææææh ser ikke noe.".. pust og pes. 

Men så satt de da som støpt til slutt. Neste utfordring for ei vannkløne som meg selv. Hvordan organiserer man seg selv når man plutselig skal svømme med hodet ned i stedet for opp?  

Du kan jo tenke deg, her kommer jeg skridende inn i svømmehallen med min svarte sportsbadedrakt, med håret i en stram knute bak og matchende svømmebriller. Ufattelig schtiiliig vet'tu, helt til jeg kommer i  vannet og alt bare blir et voldsomt kav med pusting og pesing, og bobling fra nesa og et tak langs bunnen og et tak med hodet under vann og rumpa i været og stort sett bare fryd og glede. Samt at jeg selvfølgelig juksa litt og svømte med hodet på stilk sånn for å føle at jeg i det hele tatt hadde svømt noe som helst. (Og da var det jo ENDA teitere å ha svømmebriller på, spør du meg..)

Det tok noen runder, men jeg kom meg inn i en slags rytme etterhvert, og endte opp med hele 300 meter freestyle (det innebærer alt fra hundeplasking til frosketak, rygg-skvulping og undervannsbobling).

300 meter blei det, og jeg er rett og slett stolt, for endelig - i en alder av 42 år, har jeg endelig fortjent den #%&#%& svømmeknappen!

En ting tror jeg vi er skjønt enige om da... det er INGEN som kler svømmebriller...


mandag 13. januar 2014

En dag hvor man ikke gjør noe, er aldri fylt med ingenting..

"Nei, i dag er det mandag, det er kaldt - så i dag gjør jeg ingenting..", sa jeg til meg selv på morrakvisten her.. mens jeg satt og nøt morgenkaffen og en sigg på verandatrappa. De 10 blå som regjerer ute matcher termodressen min (jada, da er den lissom BLÅ i fargen da lissom..), kroppen sier at den er litt sur på verden og telefonen tømmer seg for strøm etter 3 minutter som en stille protest mot å måtte være med ut.

En sånn dag er perfekt å gjøre "ingeting" på.. Så da begynte jeg min ingenting med å surfe litt på Facebook, koke meg en kopp te, for så å gjøre Qi Gong, brette klær, henge opp klær, nappe og farge bryn, re opp senga og vaske opp.  Og hvis noe spør meg; "Hva har du gjort i dag da?", så svarer jeg; "Njaii - ingenting, egentlig.."  "Åååå, så deilig", sier folk da, "skulle ønske det var meg.." Lurer på om de vet at de også gjør ingenting nesten hver eneste dag??

Jeg misunner Bukowski litt, jeg.. han gjør bare akkurat som han gidder han.. og akkurat når han har lyst.

I går lagde han f.eks en snøengel i 0,07 mm snø, fordi han hadde lyst.. Og at han går i pysjen med en rød VOTT på huet og en rød VOTT over beina, bryr han seg fælt lite om.. 


Jeg fortsetter nok kvelden min med å gjøre ingenting.. i morra skal jeg nemlig i svømmehallen igjen, og da må man lade batterier må vite..

søndag 12. januar 2014

Frokost i det fri - nei nå HAR vi det fælt!!

I dag våknet vi til 0,07 mm snø på bakken. I mitt hode er det som om Vår Herre har nyst ut i minusgradene en gang eller to.. men fint er det da. Det er ikke så mye hvitt som skal til før alt oppleves som mye lysere med en gang.

Det stopper ikke oss fra å spise frokost på en benk i Gamlebyen - det krever bare litt mer til påkledningen.

(Akkurat som om ikke vi hadde gått i termodressene og med lue uansett??? )


Vi har nå i hvert fall inntatt en digg kylling-brødskive-ala-Stig ved vollgravene mot Vaterland litt sånn tidlig en søndags formiddag! Og PoulPava-kaffekoppen er alltid med.



Dessuten snakket vi med en søt hund, fikk skryt for smart påkledning av ei forbipasserende dame, og hadde en lang og kanskje ikke dyp diskusjon om lyden av folk som gikk over brua på nysnø, og om knirkelyden ble oppfattet høyere fordi de 

A) Gikk med brodder
eller
B) Det ble ressonsans fra hulrommet mellom brua og vannet.



(Bilde av den aktuelle brua *flirer* )

Så hadde vi en kort og effektiv diskusjon om kanskje vi burde finne på noe å gjøre sånn at vi kunne tenke på noe annet enn temaet beskrevet ovenfor.

Maten og kaffen smakte nydelig i minus 7 grader og med strålende sol.



Jeg påstod hardnakket at sola varmet nesa mi såpass at jeg ville skaffe meg årets første fregne, mens Stig bare lo av den påstanden.. Da ble jeg selvfølgelig tverr - på en særs Jorunn'sk måte, og bestemte meg for å ta en soltime når vi kom tilbake fra turen, for fregne SKULLE jeg ha!!
(Om ikke annet ble jeg litt solbrent i solariumet da, men det er bedre enn ikke noe fregne-aktig-i-det-hele-tatt)

Enda en liten opplevelse som gir stor glede!

Hilsen Kjæresteparet A/S




lørdag 11. januar 2014

Jula gikk rett og slett opp i røyk..

Til morran i dag var det TUNGT å stå opp. Dvs - morgen er helt feil ord å bruke, for enten sover jeg 3,5 timer i løpet av en natt og sitter lysvåken og tripper når klokka er sju på morrakvisten, eller så gjør jeg som i natt - forsvinner inn i drømmeland og blir der i en 12 timers tid. Dermed begynte morgenen litt nærmere formiddagen enn vi hadde tenkt oss. Uansett var det TUNGT. 
Etter en uke med hasardiøs fysisk fostring (en rusletur pr dag og en tur i svømmehallen), er kroppen min, med tanke på at den har sitti stille/ ligget på sofaen i en 10 års tid eller noe sånt, rimelig lemster. Men vi var fast bestemte på  - kjæresten/forloveden/snart gift me'n og jeg - at vi SKULLE ut i Narnteskogen og grille pølser i dag. 

 Der har de for fjerde året på rad et treff hvor de brenner juletreet fra i fjor, og det syns vi høres ut som en god ting å bruke lørdags formiddagen på. (Ikke at vi hadde noe juletre å sette fyr på, men...) Som sagt så gjort. Vi knirket oss inn i termodressene, kokte vårsj litt kaffe og tok med de FANTASTISKE stekespiddene vi fikk til jul av søster og svoger, samt ei pakke med grillpølser:


(Hallooooo?? Det er grillspyd på teleskopstang, assa... Ufattelig praktisk, og de kommer til å bli MYE brukt!)


Der ble vi møtt av utrolig blide og hyggelige mennesker, fikk en kopp med gløgg servert og pepperkaker og mandariner og marshmellows til å grille på bål og og og.. 





..og juletrærne gikk effektivt og elegant opp i røyk...

Klikk her og se en liten filmsnutt...



Vi gikk en omvei for å komme tilbake til bilen da, for å få rørt skrogene litt i dag også, da kom vi forbi begynnelsen på en beverdam.. 


Hit skal vi tilbake utover våren og følge med litt - jeg er jo ei byjente og har aldri sett en bever i aksjon før. Små ting blir kjempestore opplevelser hvis du bare lar dem...

fredag 10. januar 2014

Fredag slutter på -dag, som alle andre dager..

I dag fikk jeg endelig rota meg ned på Wilbergjordet og tatt meg en soltime hos Brun og Blid. Hadde bare den dumme automaten fungert som den skulle og ikke stått der og pepet etter et-eller-annet Simkort som jeg ikke skjønte bæret av, så hadde jeg ratt kjøpt meg et solpass, men den gang ei.. 16 minutter var det jeg hadde mynter til i lommeboka. 

Nå er det ei hyggelig dame som bor inni solsenga nå da, som forteller deg det når sola blir slått på; "Bruningsprossessen har startet", sier hun vennlig, men dog litt mekanisk når senga slår seg på, og så når du har liggi der akkurat så lenge at du virkelig begynner å få varmen ordentlig inn i kroppen og senga plutselig blir mørk og kald; "Bruningsprossessen har stanset".. Er det MULIG å gå glipp av det?? At solsenga slår seg av og på, mener jeg?? Selvfølgelig hvis man er blind ja.. men en blind vil høre at senga slår seg av og på.. Og er du både døv og blind, så vil du ikke høre dama som forteller deg det innlysende uansett, men KJENNE på kroppen at solsenga durer ved oppstart og at den slutter å dure når den slår seg av.. så HVEM er det egentlig hun snakker til??

"Ansiktssol på", sier hun.. Næææææh?? Er det en ansiktssol det, som er så sterk og varm at det brenner på overleppa? Og betyr det at den er på når den lyser? Du verden! (Ja ok, akkurat den funksjonen kan være grei å ha forklaring på hvis man ikke ser, da..)

Det er ikke mer enn 16 minutter i et solstudio som skal til før man har tenkt en tanke som er lengre enn "njaiii, skal jeg sette på en kulørt vask eller en hvit vask i dag, da tro??"


Nuvel - etter å ha oppdaget at hjernen min fremdeles klarer å produsere ganske lange tanker om sånn ca ingenting, bestemte jeg meg for (og JADA - jeg er stiv og støl og veldig klar over at jeg var ute og svømte i går) - at det var dagen for å finne cafeen med stor C. Den Cafeen som har helt vanlig sort kaffe som smaker GODT og som smaker kaffe! Jeg vil ikke ha et måltid når jeg skal ha en kaffekopp ute i byen - jeg vil ha KAFFE.. sort kaffe. I en helt vanlig kopp. Det er godt med Latte og Macchiato og Capuccino med og uten kanel, mocca, sirup, brunt sukker og krem eller hva man nå kan putte i sånn kaffe, men jeg vil bare ha KAFFE..

I dag havna jeg hos Wayne's Coffee i Torvbyen. 
Jeg syns ikke vanlig kaffe der smakte kaffe sånn som i gamle da'er, men det var funksjonelt  der da. Litt for mye lyd for meg (er jo blitt en lydsensitiv kjærring etter som åra har gått) Men koppen var så blå og fin. Den fargen er forresten akkurat sånn som jeg har lyst til at inngangsdøra vår skal ha en gang i tia.. ( i avdeling for avsporing osv...) Jaja, setter man seg på en cafe som ligger midt inne i et kjøpesenter sånn rett etter skoleslutt på en fredag, så må man regne med litt leven. Wayne's Coffee er IKKE for meg, i så måte. Jeg vil ha en cafe, som er koselig og litt lavmælt og de skal ha en vanlig sort kaffe som ikke smaker brunt vann - og jeg finner den nok.. jeg har jo allverdens med fritid. Kanskje litt for mye skjønner jeg jo nå, når jeg leser gjennom dette innlegget.  *humrer*




torsdag 9. januar 2014

..og jeg kjenner at jeg lever..

... spesielt i morra, antar jeg..

I dag har vi vært og svømt i KongstenHallen. Det må være 10 år siden jeg sist svømte noe lenger enn 3 tak etter hverandre, og i dag er jeg den stolte utøver av 200 meter. Ikke i strekk, da - men dog.. 

Det spørs om Stig og jeg kanskje har tatt oss vann over hodet da - bokstavelig talt - for nå kjøpte vi like gjerne et klippekort med ørten klipp, så nå MÅ vi hute oss bort med jevne mellomrom..
(blubb blubb, jeg kler sikkert svømmehud også)

Ellers har jeg hatt en lang prat med Mamma om aluminiumsfolie etter at denne videoen har florert på facebook: 






Tenke seg til at det har vært sååå enkelt hele tiden, og INGEN av de jeg har snakket med har tenkt tanken på å gjøre det sånn før - selv ikke min mor på 70år som har brukt ihvertfall 50 år av dem til å sloss med aluminium- og plastfolie. Det måtte en blid og informativ russisk MANN til da.. morsomt! 

Blubb blubb fra fisken i vannet så lenge..


onsdag 8. januar 2014

Jeg visste det!!

En av de små lykkene i livet, er når man er hos akupunktøren og hun begynner å fortelle om et leilighetskompleks som skal bygges i nærheten av der hun bor.
"De skal lage blindvei oppe hos oss heldigvis, og ny innkjøring fra nede der hvor gartneriet er, vettu.."

Også VISSTE jeg hvor det var. Jeg visste hvor leilighetene skulle bygges, jeg visste hvor veien var, jeg visste at en av de andre veiene rundt der var stengt pga oppgradering, og jeg VET hvor gartneriet er!

Et lite skritt for mange, men et stort skritt for integreringsprosessen min.  

Da gjør det ikke noe om man er blitt over førti år og har fått røykerynker rundt leppene.. *gliser*
(i avdeling for total unyttig informasjon om undertegnede)



Dessuten har vi vært ute og gått tur i dag også - for tenk!

Hilsen Spreka! 

tirsdag 7. januar 2014

Ingenting er tilfeldig..

Det finnes ikke tilfeldigheter, sies det - og det er sikkert sant..

Ihvertfall var ikke spørsmålet; "Vi skal vel gå tur i kveld, kjæresten min, skal vi ikke??" i det vi passerte disse 
til halv pris på Meny Wilbergjordet i ettermiddag noe særlig tilfeldig, hvis jeg skal være helt ærlig.

Vi har heldigvis ikke noe nyttårsforsett i år, annet enn at Stig skal bli høy og mørk og jeg skal være fyllesjuk minst to ganger Der er jeg forresten allerede halvveis, siden jeg teller med 1. nyttårsdag. Hvordan Stig holder tritt med sitt løfte aner jeg ikke - men han TENKER nok hardt på saken. I hvert fall ble disse smaskens kokos- og sjokoladebollene med oss hjem.

Og jada - vi har gått de av oss igjen. Førti minutter med god driv og en armsleng som de mest erfarne armslengere ville misunt oss. 

Flinke er vi  - om jeg må få si det sjøl...

mandag 6. januar 2014

Å begynne på nytt!

Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive ett blogginnlegg om dagen med start 1. januar 2014, men det har kokt bort i kål'n - som det meste andre jeg har bestemt meg for..

Heldigvis fikk jeg tatt et bilde i dag, som oppsummerer tia fra 1.desember i fjor og fram til i dag, så da ble jo jobben mye enklere enn jeg hadde trodd:


Kort resyme:
Midt i August 2013: Jeg flyttet fra Sandefjord til Fredrikstad
September 2013: Datteren min stod til konfirmasjon
Rett etter konfirmasjonen: Bihule- og lungebetennelse
Slutten av September 2013: Inn på Ullevål hvor jeg fjernet livmora
Oktober - Desember 2013: Smurte meg med tålmodighet som et resultat av å ha fjernet livmora
Desember 2013: Brukte tia på å syns at 2013 i grunn var et teit år som jeg bare ville bli ferdig med så fort som mulig.
Rett før Jul 2013: Kjæresten/forloveden/snart gift me'n og jeg lå strøkne med noe influensa-aktige tilstander. Kjempefestlig!
Jula 2013: Hadde en fantastisk feiring sammen med familien og kjæresten/forloveden/snart gift me'n
Nyttårsaften 2013: Morsom avslutning av året sammen med et vennepar og deres venner igjen borti gata her. Lo meg støl - deilig følelse!

For å si det sånn, så har jeg ikke hatt TID til å bli kjent med den nye byen min enda. Det sier jo litt da, når kjæresten/forloveden/snart gift me'n og jeg var ute og ruslet en tur i Gamlebyen her. Det var søndag og vi har halv-sjuke, men oppegående sånn såvidt. Det kom en kar syklende og jeg tenkte; "Åj - han kjenner jeg fra et eller annet sted - jeg sier hei".. Også sa jeg Hei, også sa han Hei - også tenkte jeg at det var fint å kunne hilse på noen når man var ute og gikk sånn en søndag... helt til det gikk opp for meg at det var fastlegen min.  Det sier vel alt om framdriften her.. 

Det tar TID å etablere seg på nytt et helt nytt sted, og enda lenger tid tar det jo når man ikke har barn i barnehage eller skolealder med seg. Jeg blir jo ikke innkalt til et foreldremøte engang, så her ligger skjebnen helt og holdent i mine egne hender.

Så planen for 2014 er som følger:
1: Finne en leilighet etterhvert, men ikke før vi er sikre på å ikke bli overrumplet av snøstorm eller underkjølt regn mens vi kjører flyttelass.
2: Når leiligheten er funnet og inntatt, så skal jeg finne meg et korps.  (Tusen takk til mams og paps som sørget for at jeg fikk meg en hobby jeg kan ta med meg hvor som helst)

Fram til den tid, så får vi nå se om jeg får surra meg til å oppleve et eller annet hver dag - om ikke annet kan jeg legge ut regnværsbildet mitt hver dag, så vet folk hva slags vær det er her om ikke annet...

(Av en eller annen grunn sitter jeg og føler meg som en av de gretne gubbene i Muppet Show - kan'ke skjønne det???? )