Det er venners- venners fest og et lokale er stappfullt av folk. Noen er bestiser, noen kjenner hverandre så vidt, noen vet knapt hvem noen er, men kjenner folk av navn og utseende, andre har vært naboer, noen er i familie. Men alle er i en eller annen kombinasjon blitt invitert til denne venners- venners festen.. Det er vel rundt 200 gjester til sammen.
Det er åpen scene her, denne kvelden – noe alle gleder seg over. Det er satt opp lyskastere og PA-anlegg, lysbildefremviser, og storskjerm. Sånn at ALLE kan bidra med det de har lyst til.
De får mat å spise, og det er fri bar. Rundt i lokalet grupperer folk seg ganske snart i forhold til hvem de har lyst til å være i nærheten av. Noen sitter i et hjørne og spiller kort. Noen spiller Ludo.
Så kommer første gjest opp på scenen. Vedkommende leser et dikt. De fleste klapper. Nestemann viser fram et maleri.. applaus.. Noen spiller en låt… folk klapper. Noen har en vits de må fortelle, andre har med seg fotografier.. Alt blir vist fram på scenen, og de som er interessert følger med, og de som ikke er fullt så interessert lar det være.. Det kommer et foredrag om noe sunn mat, ei dame leser faktisk opp en kakeoppskrift, også kommer det en fyr opp som iltert griper mikrofonen og sier; «Hvis et eneste menneske til nå tilbyr meg en øl, så drar jeg HJEM, jeg KJØRER i kveld.»
Kvelden fortsetter med forskjellige bidrag oppe på scenen. Noen er kjempebra, noen er ganske ok, og andre er vel så som så. Så dukker det opp et menneske til ved mikrofonen: «Jeg syns rett og slett det er ussel oppførsel, og du VET hvem du ER, ja…»
Alle kikker litt rart på hverandre. Hvordan skal de ta imot dette? Er det en framføring av noe slag? Moderne kunst, kanskje? Eller har man akkurat blitt dratt inn i en privat sfære man egentlig ikke hører hjemme i?
Det blir litt prat i krokene etter den fremføringen. Alle er jo blitt litt nysgjerrige også.. Etter hvert koker det bort i nye bidrag fra scenen.
«Vi er blitt kjærester!» Et nyforelsket par står og blusser foran mikrofonen. Folk plystrer og klapper!!
Flere dikt, flere kloke ord, flere malerier, flere kåserier, flere matoppskrifter. Det er noe for enhver smak ...
Et menneske griper mikrofonen, puster dypt og sier med skjelven stemme: «Jeg syns ikke dere klapper like mye for meg som for alle andre. Gjør dere forskjell på folk her, eller?»
Igjen står alle gjestene og vet ikke helt hvordan de skal ta det imot.
Sånn går kvelden ... Det er en salig blanding av folk oppe på scenen. Noen forteller at de skal hjem nå, fordi det er så kjedelig her.. , Det er ikke så mange av dem som virkelig GÅR hjem, da, de står litt ute i garderoben også ombestemmer de seg og går inn igjen ...
«Kan dere som spiller LUDO være så snill å gå inn i et eget rom og gjøre det? Og slutt å spørre meg om jeg vil være med!!»
Gråtende jente på scenen: «Vi er ikke kjærester lenger allikevel.»
For noen av gjestene er det rett og slett blitt for mye av det gode, og de har faktisk dratt. Uten et ord til noen, har de bare sneket på seg jakke og listet seg stille ut bakdøra.
Kanskje er det fordi det ble en slåsskamp borti en krok etter at «DU VET HVEM DU ER», skjønte hvem han/hun var? Eller noen andre i lokalet trodde at det var en-eller-annen, og tok affære. Kanskje det er fordi en diktoppleser satt i en annen krok og gråt fordi h*n har dårlig samvittighet fordi h*n var dum nok til å spørre en fremmed om å spille Ludo. Og at det helt sikkert er derfor at ingen liker diktene som blir lest opp heller ...
Eller er det basketaket i garderoben som er utløseren??? Det som oppstår fordi vedkommende som ikke drikker står og drar i et menneske som har erklært i mikrofonen at h*n skal hjem, i vill overtalelse om at h*n må bli?? Samtidig kommer det en kjæreste som misforstår hele greia og heller et glass vann over dem begge.
Sakte, men sikkert brer uro seg over lokalet, og den eneste som ikke lar seg påvirke er en rimelig påseila visesanger som har tatt scenen og synger lange skillingsviser. Mest til seg selv, egentlig.
Fri fantasi, eller beskrivelse av en helt vanlig uke på Facebook?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar