Så blei det jul...

Og alle hjerter sukket dypt - dog kanskje ikke av lykke - når dirigenten dro fram de berømte "Grønne heftene"..

I praksis betyr det JULESANGER.

Julesanger er vakre å høre på, men akk o ve så kjedelige å spille.

Det er kanskje en av de største utfordringene man har som voksenperson i et korp..

I juniorkorpset kom dirigenten med julesanger allerede i oktober, og jeg heldigvis hadde hun putta inn en runde med Rudolf er Rød på nesen og en låt fra filmen Hjemme Alene

Jeg mener, vi går i butikker og hører julesvisker i butikker og heiser og på radio og gurimalla. Men INGENTING slår følelsen av å stå i Glade Jul og Nå Går Vi rundt - fra midten av oktober, ivrig framført av små iherdige barn..

Med en gang skal jeg love at det ikke er særlig julestemning, men etterhvert - når de får øvd en stund, så blir det reint så koselig.

For ikke å snakke om når vi kommer til Juleavslutningen, og de spiller og blåser, og jeg griner fordi en saksofonjente spiller solo og alt er så vakkert.

Og aspirantene fremfører Bjelleklang og viser en fantastisk fremgang på bare 2 måneder...

DA blir det jul - og DA står jeg med en følelse av komplett lykke, fordi jeg vet at det er helt helt år til neste gang..

:o)