Begynnelsen

Det heter seg at noen fødes under en Lykkestjerne.
Jeg ble født under en G-nøkkel... i 1971.

Ett år seinere begynte den eldste søsteren min i Framnes Musikkorps. 3 år seinere, begynte den mellomste søsteren min, og så var Mamma en av de damene som var i komiteer og i Damegruppa. Og jeg hang på slep. Først i sportsvogn, så stabbet jeg etter på egne ben. Jeg begynte nok å marsjere før jeg begynte å gå.

Jeg verket etter å få bli så stor at jeg også kunne få instrument og uniform - for ikke å snakke om MEDALJER da. Disse blanke merkene i alle farger og fasonger som blinket fasinerende og klirret lystig på brystene til de større ungene. Jo eldre man var, jo fler medaljer hadde man. Og stjernene man fikk sydd på jakke-ermene. Og TRON. Tron som spilte tuba sammen med StoreSøss Torill, og som var den kjekkeste gutten jeg noengang hadde sett i mitt 6 år gamle liv.

Jeg husker forventningen i magen der jeg stod i veikanten sammen med Pappa. Først kom flagget -så kom fana med duskebærere på størrelse med megselv. Så kom MellomSøss Marit blant drilljentene, deretter korpset med dirigenten.

Trommemarsjen bevret i magen min, og klok av skade stappet jeg fingrene in i ørene når trommerekka dundret forbi. Og sååå kom Tubaene. Og Tron.
Og han smilte lurt, sånn som en tenåring gjør til ei lita jente som står i veikanten med fingrene godt planta i ørene og store hjerter i øya. Og StoreSøss Torill himlet med sine øyne - akkurat sånn som en storesøster skal.
Tilslutt kom Mamma. Hun gikk bakerst sammen med noen andre damer og plukket opp trommestikker, drillstaver, luer, noter og andre ting som kan finne på å falle av en musikant i fart..

Jeg smiler for megselv her jeg sitter og mimrer. Akkurat som jeg gråt når Tron plutselig var 18 år og for gammel for skolekorpset, så han sluttet. Også FØR jeg i det hele tatt rakk å få instrument da gitt..

Så blei jeg endelig 8 år og klar for notekurs. Det var alvorlige greier den gangen. Teoriprøve på slutten av kurset til og med.
Vi hadde en sånn tjukk bok med en haug av oppgaver i. Og alle uttrykkene da. Lento, Largo, Dolce, Tenuto, Staccato, Cresendo og Decresendo.
Jeg pleide å leke Italiener for megselv, og da bablet jeg ivei lange setninger som direkte oversatt kunne vært noe sånt som: " Mykt sterkt rask svakere sterkere kort!!" Ikke akkurat nok til å overleve særlig lenge i Italia, men plenty nok for å underholde meg.

Det hendte også at jeg lagde lange arier av dem også. Man hadde da sett opera på TV hjemme på søndags ettermiddagene, og "sssååååsssteennnnuuuuuuuttttåååå" var et perfekt ord å dra ut i det vide og det brede - tonsatt i en noget mystisk variant.

Teoriprøven gikk bra og jeg fikk instrument. Saksofon.
Instrumentet var nå en ting - nå husker jeg ikke lenger hva jeg ønsket meg engang - men LÆREREN min da! Han var sønnen til Frøkna mi på skolen, og bare DET var jo til å få stjerner i øynene av. Jeg mener, Frøken Ragnhild var jo den kjæreste jeg hadde nest etter mamma - også fikk jeg sønnen hennes som lærer på saksofon. Og ikke nok med dèt - han kjørte VOLVO!

Det skal ikke mer til før en snart 9 åring er totalt forgapt i både instrument og lærer. Jeg øvde som besatt, og jeg tror jeg ble flink ganske så fort. Vi spilte duetter og sånn han og jeg. Han på en Tenorsaxofon med litt dyp og melankolsk lyd, og jeg på min altsax.

Og så kom jeg til partier jeg ikke greide, eller sleit veldig med. Da var jeg ikke værre enn at jeg brøt sammen i krampegråt og forbannet instrumentet, notene, notestativet, lærer'n, korpset, mamma, skolen, klasserommet og og og og.. Også dro jeg hjem og erklærte at jeg nå hadde sluttet i korpset - også sa mamma tvert NEI, også gikk det noen uker, også greide jeg det plutselig, og såå var alt det dumme glemt og Korps var Kult - igjen...

Det er snart 30 år siden. Altsaksofonen min har vokst og blitt til en Tenorsaksofon med melankolsk lyd, JEG er lærer'n til verdens skjønneste saksofon- jenter og -gutter. Har selv en ti år gammel datter som spiller TUBA (av alle ting), er i komiteen, er med på øvelsene og håper å trekke på meg en uniform igjen på vårparten.

Og Tron? Han kjekke tuba-gutten som ble drivkraften bak det hele?
Han er gift med MellomSøss Marit han.. Hun med klarinett og drillstav..

*smiler*