Fredagens latterkule

"Vet du - nå var jeg så BLOND at jeg kjente at det gjorde VONDT i håret"

(Sitat venninne mens vi sitter i bilen på jakt etter en parkeringplass, og ingen av oss egentlig skjønner om vi svinger til høyre eller venster, og vi begge egentlig har glemt hvor vi skulle..)

Runa river trapper

Jeg står der med ei svææær sinna slegge. Den er tung, jah - så tung at jeg må bruke litt krefter bare for å holde den mens den hviler mot bakken.
Det står en trapp på tomta vår. Den gikk opp til det som var utedoen før i tia. Den har stått der og provosert meg i et par år nå, for den går jo ikke til noe sted. Bare rett inn i en vegg.
Utedoen er jo forlengst borte.
Jeg bruker all min kraft - løfter den så høyt jeg bare kan over hodet - og smeller den ned i det øverste trappetrinnet. Sement og småstein flyr rundt ørene mine.. Det knaser i stein og jeg ser den første store sprekka spre seg fra der hvor slegga traff.

Jeg ser for meg hånlige skolevenninner og uforstående lærere der jeg hamrer i vei. Jeg knuser alle minnene av dem, og det er DEILIG!
Svetten renner av meg. Gradestokken nærmer seg 30 + for jeg står midt i solsteika. Svend ser litt bekymret på meg og lurer meg inn i skyggen hver halvtime for å drikke vann. Snille mannen.

Så gyver jeg løs igjen. jeg ser kjærester fra hundre år tilbake - smerter - lengsler, utroskap, løgner, og sist men ikke minst - min forbannede grenseløshet..

Denne trappa skal VEKK! Her skal jeg lage et nydelig blomsterbed og plante dusin på dusin med vakre stokkroser i alle farger. Plassen er helt perfekt til det. Det er langt opp til nærmeste vindu og sola steker her nesten hele dagen. Jorda under er dyp nok også - pluss at den gamle utedoen har gjort sitt til at jorda rundt dette området er veldig bra...
Etter å ha hamret løs en stund, må jeg plukke unna steiner. De peneste sparer jeg til blomsterbedet. De store og mer uhåndterlige slenger jeg i en krok på tomta.. De skal få bli en steinrøys..Et slags monument over alt jeg er og har vært sint på - og som jeg nå forhåpentligvis skal greie å gjøre meg ferdig med.

3000 øyne stirrer skrekkslagne på meg. Det har likegjerne vært en kjempestor maurtue inni denne trappa.. Et par maur kaster seg over hendende mine og gjør sitt ytterste for å forsvaret livet sitt -hjemmet sitt.. Men akk o ve - en maur er så liten - og jeg er så fryktelig stor..
Jeg føler meg som King Kong der jeg bare blåser disse "krigerne" av armene mine og fortsetter jobben..
Jeg hamrer løs på saksbehandlere i kommune, A-etat, missunnelige kolleger. Jeg hamrer løs på min vanvittige evne til å ikke greie å bestemme meg for hva jeg vil bli når jeg blir stor.. Hm.. Enda nå vet jeg det jo endelig - tilslutt..
Jeg banker opp Sceneskrekken min – Sjenansen - frykten.

Og etter hvert som de gamle minnene slår sprekker og faller fra hverandre, bærer jeg dem andektig bort til Monumentet og gir slipp.
Etter hvert må jeg gi etter for varmen og sola.
Setter meg ned i skyggen og betrakter verket mitt.. Det er noen kjempesteiner i midten der som Svend må hjelpe meg med. Sterke, snille, tålmodige Svend, som ikke aner noe om hva han egentlig gjør for meg..

Runa river trapper - endelig.

Musikk fra gamle da'er..

Jeg husker ikke for mitt bare liv hvordan den plata havna hjemme hos oss, og enda mindre husker jeg hvem som sørget for at den havna der.. Jeg vet bare at jeg i slutten av ten-åra hang meg helt opp i ei skive av Meri Wilson..

Sikkert fordi teksten på den ene låta passer perfekt til framføring i festlig lag og fordi kompet kunne bestå av min ny-innlærte "tappert forsøk på blues riff"...

Uansett - jeg fant den på youtube.. og i sånne øyeblikk så kjenner jeg at jeg DIGGER Youtube..




Det kuleste er jo da at det er laget en slags "oppfølger", som nok passer bedre i 2009

:o)

Vista og jeg...

Windows Vista og jeg har røket rimelig uklar. Jeg ante meg at det ville komme når jeg fikk meg ny datamaskin her for noen uker siden, og jeg skjønte at det var Vista som regjerte der...

Det tok nøyaktig 20 minutter før den første feil-meldinga føyk over skjermen..

Desperat meg stod nede i datasjappa morgenen etter. "GI MEG XP!"

Man skulle tro det var noe helt annet jeg stod der og higet etter enn et stakkars operatør-program.. Men sånn har JEG det da! *ler*

Jeg vil IKKE ha Vista - og jeg vil ikke ha Itunes.

3 ganger måtte jeg innstallere operatørsystemet før alt ville leke meg med og XP hadde gjort det hjemmekoselig. Tidligere hadde jeg Itunes, og siden jeg var så smart at jeg plutselig ikke ville ha noe med det å gjøre i det hele tatt, satt jeg plutselig med 400 totalt ubrukelige filer..

(Jeg skal love at de positive affirmasjonene jeg skryter av til stadighet lå laaaaaaaaangt inne.)

Bare tanken på den dumme klokka som dukker opp på skrivebordet gjør meg svart i blikket og pulsen stiger faretruende mot 100...

Ihvertfall... jeg bunkra meg med en ny pakke tobakk, 2 liter kaffe og et par munkholm, og forbannet meg på at jeg ikke hadde planer om å rikke meg av flekken før det meste var på plass. Det blei maraton-natt for min del...

(Back up tok jeg jo ikke før den gamle maskina "brant seg", og jeg med nød og neppe fikk ut det mest viktige.. Det havner også på lista over ting jeg ALDRI gjør igjen.. Hm.. når jeg tenker over det er den lista blitt grådig lang etter at jeg ble data-freak jaggu!)

Ihvertfall - med litt "pust uuuuuuuuuuuuut - og pust iiiiiiiiiiiiinn", 4 runder rundt stuebordet og 30 rullings, fant jeg de mp3 filene jeg så sårt hadde forvilla inn i hastverks-back-up'en, de fleste bildene .. Joda - jeg satt her samme kvelden jeg hadde levert fra meg det gamle vraket - blid og fornøyd fordi vi tross alt hadde greid å få skvisa ut de viktigste filene.. såååå kom jeg på den stakkars lille mappa... den med 543 bilder i.... den som het KODAK (Hadde den enda hett noe fullstendig ulogisk noe, så - men neeeeeeeeeeida - KODAK! )


Så der stod jeg da og peste: "Måååå haaaa XP!!" og " Væææææær sååååååå sniiiiiiiiilll og siiiiiii aaaaaaat dere ikke har kasta hardisken min enda.. værsjåværsjåvæææærsjåsnill???"

Men det hadde de jo gjort da. Det er jo vanlig skikk og bruk det - at de tar et skrujern og kjører gjennom gamle hardisker sånn at de ikke kan bli missbrukt av noen på miljøstasjonen.. Nuvel - en god rutine er det - men ikke akkurat DA og ikke akkurat for MEG..

Jeg måtte bare leve med at jeg hadde 543 bilder for lite...

Nå har jeg ihvertfall XP og de bildene jeg har, og den musikken jeg har og skal ha og...
Så får jeg telefon av en kompis som trengte hjelp til å få brent noe musikk over på cd.

Først prøvde jeg å guide ham på telefonen, men når jeg skjønte at han var overlykkelig bare han greide å slå på maskina og sende en mail... av og til fikk han til å sende vedlegg også... så skjønte jeg at jeg ikke ville få sove den natta med mindre jeg dro hjem til ham og bare fikset det i en fei..

Jeg kysset på mann og Tullerusk - sa "straks tilbake", og kjørte traktor-subaru'n min hjem til ham... Slo på data'n... VISTA.. Det bare lyyyste mot meg på skjermen, og jeg kjente en akkutt trang til å tverrsnu i døra og skylde på akutt emfysem eller noe..

Jeg trakk pusten dyypt og sa ; "Det er bare helt nødt til å skje MAGISKE ting i livet mitt - og helst nå akkurat nuh - i kveld..."

- åpnet windows player - klikket på brenn... alt gikk greit.. satt inn tom plate i brenner'n.. Så kom beskjeden: "Stasjon F: er tom - sett inn plate.. avbryt eller ikke avbryt bla bla bla"

"Her skal det for #¤%#¤%&#¤%& ikke avbrytes noe som ¤%"#%"#¤% helst brølte jeg - BRENN den plata NÅ, ellers så skal jeg gi den en magi som smelter hovedkortet ditt!!!!"

Åpnet spilleren - smalt den inn igjen.. Og DER begynte den å brenne. Konfigurerte fil og fortalte meg at det gikk så og så mange prosenter framover... samtidig som den dumme maskina fortsatte å fortelle meg at det IKKE var noe plate i stasjon F: og at jeg måtte enten sette inn en cd eller avbryte!

Da skjønte jeg vel i og for seg at Vista bare et stor i kjeften, og at den sier en ting og gjør noe helt annet..

Jeg brant nå ihvertfall 3 plater mens "Du har ikke satt noe plate inn i stasjon F: " stod og blinket mot meg på skjermen..

Jeg må jo si at jeg skjønner de som leverer fra seg hele greia fordi blodtrykket er på evig oppadgående eller de får magesår og det som værre er...

Ihvertfall... Siden jeg følte meg litt oppessen i Vista-krigen, så tilbød jeg meg å sende en mail med et vedlegg han ikke har fått sendt fordi han stadig vekk får beskjed om at et eller annet ikke snakker samme språk og er på kollisjonskurs og og og...

Jeg åpnet mailkontoen hans - la til vedlegget (et word-dokument), klikket SEND og voila!!"Dette dokumentet er ikke kompatibelt med Word... bla bla bla -stod det.."

"Det driter jeg i", svarte jeg... trykket send igjen og Mail og vedlegg og hele balletten forsvant elegant ut i eteren og havnet akkurat der den skulle...

Igjen - den sier en ting, og gjør noe helt annet.. Minner meg om en X faktisk! :o)

Samme for meg akkurat nå, kjenner jeg - for jeg tok en krig mot Vista og JEG vant!!!

Det tok i underkant av 40 minutter, så var jeg på vei hjem igjen... og jeg har da ikke noe personlig forhold til tekniske duppeditter jeg, vel... *ler*

Neitsjh - jeg har full kontroll.. og jeg vant - jeg vant - jeg vant - jeg vant.......