Jeg husker ikke for mitt bare liv hvordan den plata havna hjemme hos oss, og enda mindre husker jeg hvem som sørget for at den havna der.. Jeg vet bare at jeg i slutten av ten-åra hang meg helt opp i ei skive av Meri Wilson..
Sikkert fordi teksten på den ene låta passer perfekt til framføring i festlig lag og fordi kompet kunne bestå av min ny-innlærte "tappert forsøk på blues riff"...
Uansett - jeg fant den på youtube.. og i sånne øyeblikk så kjenner jeg at jeg DIGGER Youtube..
Det kuleste er jo da at det er laget en slags "oppfølger", som nok passer bedre i 2009
:o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar