Februar for meg er ikke en måned, det er en tilstand. En tilstand av intens lengting etter å ha på seg mindre klær når man skal ut. Jeg trenger ikke så veldig mange færre plagg egentlig, så lenge ull og termodress får ligge igjen hjemme - eller enda bedre, at ull og termodress er pakket ned i en pappeske for "oversomring".
Skjerf er på en måte greit en stund til. Skjerf er koselig, syns jeg. Skjerf kan jeg finne på å vikle rundt meg hele året, for å markere for meg selv at "nåå koser jeg meg".
Men ellers, selv om SvampeBob-lua mi og jeg har hatt det særs koselig i vinterhalvåret, så lengter jeg etter å gå ut alene.
Eller - jeg bare tulla.. jeg har ikke lyst til å gå ut i dette med eller uten noen, hvis jeg skal være helt ærlig.
Tror jeg tuller meg inn i det største skjerfet jeg har, jeg.. og sitter her i en krok og er like grå inni hodet som været er på utsiden.. også venter jeg på våren da.. sammen med 3 millioner andre nordmenn (eller noe sånt)
Februar er en utholdenhetsprøve og Mars er en luring.. så da gjør jeg som Bjørnstjerne Bjørnson og velger meg April:
JEG VELGER MEG APRIL
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Bjørnstjerne Bjørnsson
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar