tirsdag 4. februar 2014

Gjesping..

Jeg er i overkant god på gjesping.. det har jeg vært de siste 10 åra.
Tenk om det kunne vært en egenskap folk satt pris på da.. 
"Nei, Jorunn vettu - hu som er så ufattelig flink til å gjespe.. du veit..GjespeJorunn.."
"Ååå jaaa, GjespeJorunn, ja - selvfølgelig.. jeg lurer på hvordan hun er blitt så god på det.. naturtalent, kanskje??"

Også så kunne jeg reist rundt og holdt foredrag om at det er viktig å øve mye for å bli en god gjesper.

"Det er viktig å praktisere Gjesping for å ikke å miste teken", kunne jeg sagt.. Også kunne jeg dirigert en stor forsamling mens vi alle gjespet så stort vi bare klarte. SamGjesping.. Mm.. Det hadde vært noe..

Jeg tror faktisk jeg kan alle mulige måter å gjespe på.. Du har en veldig tydelig gjesp. Den hvor du gaper så høyt du kan mens man trekker pusten dypt dypt og så lager en lyd når du puster ut igjen. Den typen gjesp blir toppet av at man strekker armene enten rett opp i været eller så langt ut til siden som man klarer.

Så har man den diskrete gjespen som man skjuler enten i håndflata eller med håndbaken.. av og til løfter man jakkeslaget og gjesper nedi der og i enkelte tilfeller i innsiden av albuen. Den er som oftest lydløs, men ikke alltid..

Også har man det hemmelige gjespen. Der hvor man gjesper med ørene, nesten. Man skiller tennene mens leppene er samlet, puster inn og fører underkjeven i en bue mens man forsøker å se ut som om man tenker en eller annen dyp tanke. 

Det er noe drit at jeg får tårer i øya når jeg gjesper bare. Uansett hvor kamuflert og diskret jeg prøver å være, så må jeg opp og tørke bort en dråpe eller to..
(Det er IKKE en fordel hvis man f.eks sitter i et møte - det er jo da man som oftest bruker øre-teknikken. Noen sier noe som er festlig akkurat i det jeg må gjespe f.eks.. Jeg praktiserer en elegant hemmelig-gjesp, men får tårer i øynene, så det ser ut som om jeg akkurat har hørt noe fryktelig trist.. ikke nødvendigvis et pluss i boka til meg, der..)

 Tullerrusk sa det så ufattelig kult når hun var veldig liten; " Mamma - du gjePser så du får vann i øya!!"  Og hun sa det med en sånn frydefull overraskelse i stemmen, akkurat som om det var det kuleste hun hadde sett på lenge.. 

Jeg har tenkt den tanken noen ganger.. at hvis vi leker at jeg er et romvesen nå da, også kommer jeg til jorda. Hvis det første jeg møtte var et menneske som virkelig gjorde en superGJESP, er sjansen stor for at jeg enten hadde trukket til våpen, eller rømt planeten igjen så fort som rå er. Vi ser jo ikke rektig kloke ut når vi holder på med det der..

Er du ikke enig??

Nei da såh.. *kniser*

*GJEEEEEESP*

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar