I dag blir det et bildeløst blogginnlegg..
Jeg sitter fast.. og jeg HATER å sitte fast.. Det er en melodi som bare ikke VIL bli født, og jeg må velge å prioritere bort denne melodien akkurat i dag, og heller jobbe med en annen - det er bare at melodien og jeg er akkurat like sta, så da sitter vi her da - og skuler på hverandre.
Uansett - det er SOL ute, så jeg lira av meg en regle som ikke egner seg på trykk , fylte meg en stor kopp med kaffe og satt meg ut i den fantastiske bakhagen vi har fått oss her i Gamlebyen. Ruller meg en røyk og løfter ansiktet mot sola.
DA kommer det en katt. En helt svart ekte "Heksekatt" smygende bort til meg. Den mjauer litt sånn "heiiii" til meg og snuser på bena mine.. Deretter tråkker den på telefonen, velter askebegeret og gnir seg vilt inntil den andre stolen vi har satt ut der. Så setter den seg og stirrer på meg. Jeg sitter musestille og smiler litt for meg selv, for det er tydelig at det å være sta er noe som ligger i lufta i dag.. "Jasså du, " sier jeg - "du er selskapssyk i dag?".. Det er den.. Ikke sånn å forstå at den vil opp på fanget eller bli klappet, men katten tar fart og hopper opp på skuldrene og hodet mitt. DER setter den seg.
Så sitter jeg der da - med en helsvart "heksekatt" på hodet, og føler meg som Udyret fra Disneyfilmen. Selvfølgelig ler jeg litt, og selvfølgelig kommer det IKKE noe bilde av hendelsen. Det er rett og slett umulig å ta en selfie av seg selv med en tilfeldig forbipasserende katt oppå hodet!
Det må ha sett rimelig kårni ut. Halv-sur komponist med rullings i munnvika som sitter der i strålende sol med en katt på hodet.
Heldigvis kom det en katt til, og da forsvant det et par kg fra skuldrene mine (bokstavelig talt). Det er måte på hvor lenge man kan sitte med en fullvoksen katt på hodet før det blir ubehagelig. Og NEIDA, jeg er ikke typen til å riste den av meg. Jeg er altfor nysgjerrig til det. For jeg lurte selvfølgelig på hva den ville oppå der, og hvor lenge den hadde planer om å sitte der osv osv osv- også lurte jeg jo veldig på hva jeg ville tenkt hvis jeg så denne scenen utspille seg fra en vindu i et av husene.
Ikke at det hjalp noe særlig musikalsk da - jeg står fremdeles fast.. Men jeg fikk om ikke annet noe å knise litt av - og det er jo aldri feil..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar