Den sangen jeg kan!

Jeg skriver litt viser og sånt av og til.. Og her i Januar skrev jeg denne. Melodien er nok ferdig, men ikke helt.. Siden det vibrerer av vår i lufa, så har jeg lyst til å dele den her:

DEN SANGEN JEG KAN

Jeg har ikke stemme til å synge all verdens sanger

Men til gjengjeld så synger jeg ofte den sangen jeg kan

Mine ord er for få til å skrive en bok i hver genre

Men de orda jeg kjenner er orda som passer min sang

For hvem har bestemt at en ordløs slett ikke skal høres

Og hvem kan vel kreve at min stemme ikke er nok

Mine hender er de som arbeider når noe skal gjøres

Og mine tanker kan male et vidunderlig eventyrslott

En blåveis er bare èn blomst når den står som den ene

men når de vokser som teppe i skogen og gjør en pen

er det Herrens Mirakel, og herrens mirakel alene

selv om sannheten er; Det er bare mange av èn...

Jeg har ikke stemmen som kan synge all verdens sanger

Og jeg har ikke mot til å sloss for å komme meg fram

Men i hjertet mitt bor det en nydelig, sta liten blåveis

Og den vokser som mest når jeg synger den sangen jeg kan...

Jorunn Westeraas