Ok, jeg heter ikke Ola Olsen i det hele tatt, og jeg er en av de mest stillesittende mennesker jeg kjenner, ihvertfall av de som er på min egen alder, men nå har jeg egen hage med roser og urter, en hel bondegård hvor jeg driver å jakter på et esel som eter opp maisen min - et halvt gjerde jeg sparer penger til å gjøre komplett - jeg har et kjempeakvarium med masse rar fisk i, epletrær, sitrontrær, potetåker, rismark, You name it - I'm doing it!!
En liten periode der hadde jeg også en egen leilighet i cyber-space, hvor jeg jobbet et par minutter om dagen på en fabrikk mot en grei lønn - og jeg greide jo bare ikke å la være, men jeg MÅTTE inn på cyber-baren og sjenke denne figuren min snydens - bare for å se hva som skjedde.. *ler*
Og det som skjedde var at skjermen min faktisk ble dosen og alt gikk i bølger, og jeg satt i sofaen og følte meg fullere og fullere.. skumle greier..
"Hva gjør du, kjæresten?", spør Mannen i mitt liv..
"Akkurat nå høster jeg potetene mine, vennen..", svarer jeg..
Også sitter han selvfølgelig å lurer på hvordan jeg har samvittighet til å la alle blomstene våre her hjemme tørke ut og nesten dø stadig vekk, når jeg hver dag løper rundt på en gård og høster tomater og vanner blomster og mater fisker og skremmer haier og tar bilder av rådyr eller vaskebjørner eller.. På facebook, selvfølgelig.. men det har dere sikker skjønt allerede..
Jeg rekker jo sjeldent å snakke med folk der inne da..ironisk nok.
Også ramler man jo over en masse masse tester der inne. Noen komplett idiotiske og andre med litt snedige utfall - alt ettersom hva man svarer, selvfølgelig.
Hvis jeg skulle tatt alle alvorlig, ville jeg hett Gerd Margit, lignet på Barbie med bolleklipp og vært en reinkarnasjon av Van Gogh! vært NESTEN gal og NESTEN kristen, og overhode ikke gjort meg som lastebilsjåfør..
En liten snedig en jeg snublet over tidligere i dag var faktisk en boost for selvtilitten min da:
Created by Train Horns
Jeg hørte lyden!!! YES! Kroppen min er snart 40, men ørene er tydeligvis sånn midt på 20-tallet et sted. Må huske å skrive det på donorkortet mitt.. :o))
Og med tanke på at jeg har sitti i midt i et korps og blåst i flere timer hver uke sånn ca siden jeg var 8, og det er en rimelig høy desibel på gang av og til.. (Se det - nå ramla jeg inn i janitsjar-miljøet igjen).. så er det jo tilnærmet et mirakel at jeg hører noe i det hele tatt...
Jeg skulle gjerne sitti her og skribla og tenkt litt høyt mye lenger, men jeg må tilbake på gården og høste pæretreet... dessuten skal jeg redde litt mer regnskog før jeg går og legger meg..
Det er nemlig utrolig travelt å sitte helt stille....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar