Flink, lat og utålmodig?

I mitt forløpig bil-løse liv, er jeg av og til på oppdagelsesreise. I dag f.eks har jeg lufta termodressen og lua med refleksen i form av SvampeBob. Dressen, lua og jeg tok med en ryggsekk og tok først bussen ned til jernbanen og så toget til Halden. Når ei voksen dame kommer i blå termodress som er cella med refleks og har en like blå hjemmestrikka lue med SvampeBob på, og da i tillegg med ryggsekk på ryggen, og viser fram en honnørbillett, er det ikke en bussjåfør eller konduktør som rynker på bryna..
 (Noe sier meg at jeg har vært litt av et syn)  Ikke for det, jeg har alle beviser i orden jeg altså, så jeg har ikke lurt noen - bare så det er sagt.. 

Nuvel - etter en kjempekoselig sammenkomst med en kjær venninne jeg ikke møter ofte nok, ble jeg enig med meg selv om at det var lurt å gjøre unna litt mat-handling, siden jeg nå engang var ute av leiligheten OG fordi jeg nettopp med tanke på at jeg kunne få handla litt, ruslet rundt med en tom ransel på ryggen.(Man har prøvd å bære handleposer tidligere med varierende resultat på godt og vondt )

Jeg skulle ha kaffe, Wasa Mineral Knekkebrød og en liten kalkunfilet. Og kanskje noe godt til kaffe'n. 

Inn på en liten Coop-butikk i Halden. De hadde IKKE kaffe jeg liker, de hadde IKKE knekkebrødet jeg skulle ha og de hadde en alt for stor kalkunfilet - en sånn som man skal steke i stekeovnen.. 

Så ble det kyllingfileter da, 1 kg av dem og Dagbladet. Jeg røsket med meg noe knekkebrød-aktig, men det er rart med det. Jeg går inn i en butikk med noe på hjernen som jeg vil ha, og når jeg ikke finner noe av det, bestemmer jeg meg for å overhode ikke LIKE noe av det jeg KAN få tak i.. Ergo, har jeg nå en pakke knekkebrød her som jeg av prinsipp har bestemt meg for å ikke spise. Og jeg har kylling som jeg egentlig ikke er sugen på å lage noe av, men det er det nærmeste kalkunfileter jeg kom.

Dermed tøflet undertegnede, termodressen, lua med SvampeBob, en avis, en pakke uønsket knekkebrød og en kg kyllingfilet som ble med på nåde, OG en ikke fullt så tom, men dog ganske slunken ryggsekk inn på toget i Halden. Der var det en cafe-vogn, men uten noen bak disken. 
Jeg syns ærlig talt jeg hadde fortjent en kopp kaffe, så jeg ble litt.. tja.. svett? Det satt en kar ved et bord der, og jeg spurte ham om han visste om det var noe kaffe å få tak i på toget?
"Nei, svarte han blidt - ikke på DETTE toget, men hvis du venter en time på neste tog, så får du kaffe på det.."  

Jeg undres på om han alvorlig trodde at jeg ville si "åja", også gå av toget for å sitte i snøværet på perrongen en time for så å kaste meg på neste tog, bare for å få meg en kopp kaffe???! Jeg var veldig flink jente - jeg nikket og smilte, tok av meg Svampebob og fant meg et ledig sete. 

"Vi" kom oss vel fram til Fredrikstad akkurat så for seint at jeg ikke rakk bussen, og da lurte jeg på om jeg egentlig burde ha satt meg på perrongen i Halden og venta på det toget som hadde kaffe, for da kunne jeg kanskje ha rukket neste buss?? Alt dette tenkte jeg mens kroppen min ble usigelig lat og satt seg inn i en taxi uten å ha spurt meg først..  Uansett ville svaret vært JA. For nå ville jeg bare hjem..

Vel hjemme blir jeg møtt av kjærst'en/forloveden/snart gift me'n som har laget ferdig mat til meg. OG kokt kaffe. Sånn GOD kaffe, som ikke er kjøpt på Coop.
Kyllingen flytter inn i kjøleskapet, knekkebrødet bor foreløpig på benken, Dagbladet ligger i sekken og SvampeBob har lagt seg for kvelden i kurven sin under speilet i entreen.

Jeg ligge-sitter i sofaen og tenker at jeg nok savner bilen min litt like vel...
.. av og til i hvert fall..