fredag 10. januar 2014

Fredag slutter på -dag, som alle andre dager..

I dag fikk jeg endelig rota meg ned på Wilbergjordet og tatt meg en soltime hos Brun og Blid. Hadde bare den dumme automaten fungert som den skulle og ikke stått der og pepet etter et-eller-annet Simkort som jeg ikke skjønte bæret av, så hadde jeg ratt kjøpt meg et solpass, men den gang ei.. 16 minutter var det jeg hadde mynter til i lommeboka. 

Nå er det ei hyggelig dame som bor inni solsenga nå da, som forteller deg det når sola blir slått på; "Bruningsprossessen har startet", sier hun vennlig, men dog litt mekanisk når senga slår seg på, og så når du har liggi der akkurat så lenge at du virkelig begynner å få varmen ordentlig inn i kroppen og senga plutselig blir mørk og kald; "Bruningsprossessen har stanset".. Er det MULIG å gå glipp av det?? At solsenga slår seg av og på, mener jeg?? Selvfølgelig hvis man er blind ja.. men en blind vil høre at senga slår seg av og på.. Og er du både døv og blind, så vil du ikke høre dama som forteller deg det innlysende uansett, men KJENNE på kroppen at solsenga durer ved oppstart og at den slutter å dure når den slår seg av.. så HVEM er det egentlig hun snakker til??

"Ansiktssol på", sier hun.. Næææææh?? Er det en ansiktssol det, som er så sterk og varm at det brenner på overleppa? Og betyr det at den er på når den lyser? Du verden! (Ja ok, akkurat den funksjonen kan være grei å ha forklaring på hvis man ikke ser, da..)

Det er ikke mer enn 16 minutter i et solstudio som skal til før man har tenkt en tanke som er lengre enn "njaiii, skal jeg sette på en kulørt vask eller en hvit vask i dag, da tro??"


Nuvel - etter å ha oppdaget at hjernen min fremdeles klarer å produsere ganske lange tanker om sånn ca ingenting, bestemte jeg meg for (og JADA - jeg er stiv og støl og veldig klar over at jeg var ute og svømte i går) - at det var dagen for å finne cafeen med stor C. Den Cafeen som har helt vanlig sort kaffe som smaker GODT og som smaker kaffe! Jeg vil ikke ha et måltid når jeg skal ha en kaffekopp ute i byen - jeg vil ha KAFFE.. sort kaffe. I en helt vanlig kopp. Det er godt med Latte og Macchiato og Capuccino med og uten kanel, mocca, sirup, brunt sukker og krem eller hva man nå kan putte i sånn kaffe, men jeg vil bare ha KAFFE..

I dag havna jeg hos Wayne's Coffee i Torvbyen. 
Jeg syns ikke vanlig kaffe der smakte kaffe sånn som i gamle da'er, men det var funksjonelt  der da. Litt for mye lyd for meg (er jo blitt en lydsensitiv kjærring etter som åra har gått) Men koppen var så blå og fin. Den fargen er forresten akkurat sånn som jeg har lyst til at inngangsdøra vår skal ha en gang i tia.. ( i avdeling for avsporing osv...) Jaja, setter man seg på en cafe som ligger midt inne i et kjøpesenter sånn rett etter skoleslutt på en fredag, så må man regne med litt leven. Wayne's Coffee er IKKE for meg, i så måte. Jeg vil ha en cafe, som er koselig og litt lavmælt og de skal ha en vanlig sort kaffe som ikke smaker brunt vann - og jeg finner den nok.. jeg har jo allverdens med fritid. Kanskje litt for mye skjønner jeg jo nå, når jeg leser gjennom dette innlegget.  *humrer*




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar